SPENT: Statssekretær i Arbeidsdepartementet, Jan-Erik Støstad, er spent på hvor mange som benytter seg av mulighetene til å ta ut førtidspensjon fra fylte 62 år.
Foto: Morten Holm / SCANPIX .
SPENT: Statssekretær i Arbeidsdepartementet, Jan-Erik Støstad, er spent på hvor mange som benytter seg av mulighetene til å ta ut førtidspensjon fra fylte 62 år. Foto: Morten Holm / SCANPIX .Vis mer

Hvor mange 62-åringer går av?

Endelig skal den store pensjonsreformen sjøsettes. Fra årsskiftet er det mulig å velge fleksibel pensjonsalder fra 62 år.

Det har riktignok vært en mulighet for mange i over ti år. Arbeidstakere som har vært organisert og arbeidet for organiserte arbeidsgivere har kunnet gå av med avtalefestet pensjon (AFP) samtidig som de har tjent opp pensjonspoeng til de har nådd den egentlige pensjonsalder på 67 år.

Ordningen har vært så god at myndighetene måtte gjøre noe med den. Ordningen stimulerte altfor mange til å gå av altfor tidlig. Derfor har myndighetene nå vedtatt en ordning som gjør førtidspensjonering betydelig mindre lukrativt økonomisk og valget dermed litt vanskeligere.

Man kan velge å gå av tidlig og ta ut lav pensjon eller vente med å gå av til seinere og få mer i pensjon. Forklaringen er at det beløpet man har opptjent som 62-åring skal dekke fem år mer som pensjonist enn en som venter til han blir 67. Den opptjente pensjonen fordeles over flere år. Den smøres tynnere utover. Like fullt er det mange som er født i 1949 som i løpet av 2011 vil ta ut pensjonen og jobbe litt ved siden av for å skjøte på inntektene.

Mange ser fram til å sove lenger om morgenen, ta seg ekstra god tid med avisene, planlegge en sydenferie i januar, kort sagt gjøre alt det en tidligere ikke har hatt tid til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange har dessuten en jobb de gleder seg til å forlate. Ikke alle trives i jobben. Ikke alle knytter sin identitet til jobben. Ikke alle har mulighet til å skrive noen artikler, holde foredrag, lede studieturer til Peru, eller drive sin advokatpraksis makelig videre.

Noen er møkk lei. Noen er slitne. Noen ønsker kolleger og arbeidsgivere dit pepper'n gror. De vil ha fred.

Hvor mange som finnes av hver kategori vet vi ikke. Det vil det ta tid å finne ut av. Forskningsrådet skal lede et stort prosjekt hvor arbeidslivets parter er involvert og som skal pågå over flere år.

Men at vi vil få lese om enkeltpersoners oppfatning av reformen er helt sikkert. Mediene vil gi rikelig plass til så vel lykkelige som misfornøyde. Noen vil føle seg befridd, andre lurt og sveket. Frp-leder Siv Jensen har utvilsomt regnet med at mange vil være misfornøyd og gi høylytt uttrykk for det. Derfor har hennes parti ikke blitt med på det som kalles pensjonsforliket. Og dermed kan hun ta ledelsen for opprøret som kanskje kommer.

Skjønt, reformen innføres gradvis. De som er født før 1954 får opptjening etter gammel ordning. For dem gjelder for eksempel at de 20 «beste» åra teller. Og det er først de som er født i 1963 eller seinere som fullt ut får pensjon etter nye regler. Og de er jo opptatt med helt andre ting nå.

Selv om man har tjent opp pensjonspoeng etter gamle regler, kan man velge fleksibel pensjonsalder fra 62 og tjene så mye man orker i tillegg, uten avkorting. Det vil kunne gi store inntekter så lenge man arbeider. Men når man så trekker seg tilbake fra arbeidslivet, blir det smalhans. Da vil det være den magre førtidspensjonen som gjelder - resten av livet.

Så det beste vil være om man jobber så lenge som mulig og trapper ned forsiktig. Det vil nemlig være mulig å kombinere arbeid og pensjon i mange ulike kombinasjoner.