HELGEKOMMENTAREN VED KNUT NÆRUM:

Hvor mange flasker Pepsi Max om dagen må man drikke for å bli slank?

Mer av det som hjelper.

FLU HARTBERG
FLU HARTBERGVis mer

Det er umulig å ikke legge merke til dem. De er overalt i bybildet. Nei, jeg sikter verken til hamburgerrestauranter eller «Vennligst bruk fortauet på den andre siden»-skilt, men til de elektriske sparkesyklene.

Avisene skriver om ulykker og nestenulykker. Som om det ikke var nok, ble jeg nesten personlig rammet. Her om dagen rundet jeg et hjørne til fots og snublet nesten i en gjensatt el-sparkesykkel som lå tvers over fortauet.

Skjeggkre! tenkte jeg. El-sparkesyklene er trafikkens skjeggkre: Små, plagsomme og når de først er kommet, er de overalt. Så kom jeg på andre tanker.

El-sparkesykkelen er lett tilgjengelig, enkel og billig å bruke, gir et fleksibelt transporttilbud og bruker fornybar energi. At man kan sette den fra seg hvor som helst til nestemann, er sånt vi fabulerte om på studiesirkel i Rød Ungdom på 80-tallet. Ingen der så for seg at et fellesgode skulle komme i form av et privat tilbud.

Det store regnestykket gjenstår: Hvordan el-sparkesykkelbruken slår ut på vårt totale energiforbruk og hvilke klimaomkostninger den fører med seg. Det handler også om hva el-sparkesykkelen erstatter. Hvis det er plass til deg på trikken, er el-sparkesykkelen ikke et klimatiltak.

På samme måte som: Hvis målet ditt er å gå ned i vekt, blir du ikke slankere av å spise et eple etter to porsjoner spagetti. Du legger på deg mindre enn du ville ha gjort om du heller forsynte deg av spagettien for tredje gang, men du legger på deg.

Det er for tidlig å si om el-sparkesykkelen totalt sett er bra for klimaet. Det vet vi ikke før vi har målt og regnet. Hvis en tur med el-sparkesykkel erstatter en tur med bensinbil, er det gunstig. Men det beste for klimaet er tråsykkel, å gå eller – ofte det enkleste – å bli hvor du er. Vi er kanskje for opptatte av «der». De positive sidene ved «her» blir som regel underkommunisert.

Det blir heller ikke lettere å klare halvannengradsmålet bare mange nok kjøper elbil. Å kjøpe elbil i tillegg til fossilbil er ikke et klimatiltak. Å kjøre elbil i stedet for fossilbil er et mindre onde, men fortsatt et onde. Som noen allerede har kommentert: «Hvor mange flasker om Pepsi Max om dagen må man drikke for å bli slank?»

Den minst forurensende bilen er den du har nå, siden den ikke trenger å produseres. På samme måte som: Det mest klimavennlige plagget er ikke jakka av økologisk bomull til kr 399 på Hennes & Mauritz. Det er den jakka som allerede henger i skapet ditt.

Hvis norsk gass erstatter europeisk kull på kontinentet, er den det minste av to klima-onder. Men for å bli noe annet enn et onde, må gassen erstatte kull – ikke komme i tillegg, som et eple etter bolognesen.

Verden står overfor store endringer, ikke minst enorme mengder ingeniørkunst og matematikk. Det trengs et skifte like omfattende som den gangen vi bytta ut hesten med bil. Forskjellen fra den gang er at den gang ble skiftet ikke vedtatt. Det kom fordi bensinmotoren var bedre og billigere og folk i byene var lei av å tråkke i hestemøkk.

Hesteoppdrettere og kusker ble bilfabrikkarbeidere og sjåfører fordi det var lønnsomt, praktisk og teknisk gjennomførbart. Denne gangen må vi avvikle det gamle på politisk grunnlag, fordi det er nødvendig, og vi må lage løsningene underveis. Vi må måle, regne, beregne og komme med tekniske løsninger som ennå ikke fins. Vi må løse problemer som ennå ikke fins.

Og med «vi» mener jeg noen andre, for jeg gikk språklinja. Kanskje transportøkonomene og klimaforskerne vil komme til at jo da, sparkesykkelen er bra saker. Den kan erstatte mye fossil kjøring og er dermed et langt mindre onde. Men el-sparkesykkelen er ikke en løsning hvis den kommer i tillegg til det vi allerede har.

Storbritannia har ifølge Zero redusert bruken av både kull og gass. Det har britene oppnådd ved å satse på fornybar energi og strømsparing.«For mye» er alltid for mye, men «mer» er antakelig mer av en utfordring. Vi som har nok, trenger ikke mer. Det er for mye.