Hvor mange ganger kan man egentlig rømme?

Nå starter en ny sesong med «Prison Break».

(Dagbladet.no): Da vi i tok farvel med Michael Scofield og storebror Lincoln Burrows i vår, så det ikke lyst ut. Gjennom hele andre sesong gjorde utbrytergjengen alt de maktet for å holde seg utenfor buret, men da det endelig så ut til å løse seg, tok situasjonen en ny vending.


Og så var vi på\'n igjen...

Å være USAs mest ettersøkte rømlinger skal ikke være lett. Spesielt ikke når man er ofre for en konspirasjon som går helt opp til den frie verdens øverste leder, og har en hemmelig, statsfinansiert organisasjon med rett til å drepe som puster en i nakken.


Det taler til Michael Scofields (Wentworth Miller) fordel at han er en driftig kar med en astrofysikers intelligens og en kropp selv Adonis ville misunt ham, men noen ganger er ikke engang slike attributter nok. I hvert fall ikke når de som kontrollerer hans bevegelser har som mål å lage den mest spennende serien på amerikansk TV.

Hva skjedde sist? La oss ta et kjapt tilbakeblikk.

I starten av andre sesong hadde Scofield klart å rømme sammen med sju av sine åtte medsammensvorne, godt hjulpet av den vakre fengselslegen Sara Tancredi (Sarah Wayne Callies) og noen store plotthull som vi med glede valgte å overse fordi prosessen var så uhyre spennende.

Resten av sesongen gikk stort sett mot premisset i tittelen; ikke var de i fengsel, for de hadde allerede brutt ut. Med ett var ikke strabasene like nervepirrende som før. To skritt fram og ett tilbake blir fort frustrerende i lengden, og ikke minst kjedelig når man gjenkjenner mønsteret.

Men så klarte heldigvis serieskaperne å karre seg ut av repetisjonsstampa og snu trenden, gjennom å gi slemmingene større spillerom. Ondskap og avstumpethet er som vi alle vet skumle og ufyselige greier, men også ytterst nødvendige ingredienser i en actionserie.

SVETT I MELLOM-AMERIKA: I tredje «Prison Break»-sesong må Michael Scofield (Wentworth Miller) rømme fra det lovløse fengselet Sona i Panama. Arkivfoto: TV3
SVETT I MELLOM-AMERIKA: I tredje «Prison Break»-sesong må Michael Scofield (Wentworth Miller) rømme fra det lovløse fengselet Sona i Panama. Arkivfoto: TV3 Vis mer


22 episoder senere endte flere av våre helter og anti-helter opp i Panama, med den korrupte og veldig uortodokse FBI-agenten Alex Mahone (William Fichtner) og dusørjeger/tidligere fengselsbetjent Brad Bellick (Wade Williams) i hælene.

Deretter, helt på tampen av sesongen, besluttet Secret Service-agenten Paul Kellerman (Paul Adelstein) seg endelig for å gjøre det rette: Vitne på vegne av uskyldig dømte Lincoln Burrows (norskættede Dominic Purcell) og Dr. Tancredi. Vi var imidlertid ikke lenge i paradis, for kun kort tid etterpå ble mesterhjernen Scofield fakket og satt i det lovløse fengselet «Sona», siktet for et mord han ikke hadde begått. Og de som plasserte ham der har en plan.


Når TV3 sender første episode av tredje sesong på torsdag, ligger de bare fem uker bak USA. En liten sneak-peek over dammen avslører at det blir spennende. Nye karakterer kommer til og andre forsvinner, alt i dramatiske omstendigheter. Men hvor lenge kan det vare?

Se forhåndsklipp på TV3s nettsider.

«Prison Break» skulle egentlig bare løpe over to korte sesonger. Så ble serien en knallsuksess. Av så store dimensjoner at første sesong ble utvidet til det dobbelte av planlagt lengde, og nummer to like omfattende. Da tallene ble enda bedre midtveis i sesong to, skjønte produsent Brett Ratner, serieskaper Paul T. Scheuring og staben deres, at kua kunne melkes til siste dråpe. De foreløpige avslutningsplanene ble forkastet for en ny tvist.


- I sesong tre kommer logikken i verdenen showet utspiller seg i til å bli helt annerledes. Vi vil føle at alle reglene har blitt snudd på hodet, uttalte Scheuring i et intervju med det offisielle «Prison Break»-bladet.

Greit nok. Men i nåtidas flyktige TV-tider - der tålmodighet er en sjelden dyd og serier kanselleres omtrent samme dag som seertallene faller, uten at man får en tilfredsstillende slutt - hadde «Prison Break»-teamet en gyllen anledning til å runde av på egne premisser. Konspirasjonene hadde endelig blitt avslørt, brikkene falt på plass og benåding skulle sikre friheten for brødreparet.

Så ble det i stedet total omveltning: Nytt fengsel, ny konspirasjon, og ny nitidig fluktplanlegging. Kanskje har seerne fått nok, kanskje faller ratingene. Da kan en slutt verken forfatteren eller fansen ser seg fornøyd med, bli resultatet. På flere TV-nettsteder er faktisk dette en reell bekymring.


Og skulle det motsatte skje, altså at publikum fortsetter å slutte opp om programmet, er det på den andre siden ikke totalt usannsynlig at Michael Scofield får sjansen til å rømme flere ganger, i flere deler av verden, over flere år. Gjesp.

Jeg skal ikke klage over tre sesonger, hvis det blir med det. Serien følger jeg trofast med på, og vil fortsette framover også. Men det hele koker likevel ned til hvor mange ganger man kan fornye en fengselsflukt på en troverdig (og med det mener jeg TV-troverdig, ikke virkelig troverdig) måte. Nye ansikter hjelper en stund, det samme gjør miljøforandring.


La oss bare håpe at de som bestemmer over gjengens skjebne nøster opp trådene relativt fort og forhindrer at «Prison Break» blir en ny «Lost», der løsninga virker fjernere og fjernere for hver episode.