DEBATT

Debatt: Forbrukslån

Hvor mange har lån de aldri skulle fått?

Vi må ta hardere grep om forbrukslån!

LÅNETILBUD: Det må tas sterkere grep for å beskytte forbrukerne mot de forbrukslånsbankene som ikke gjør en seriøs jobb, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
LÅNETILBUD: Det må tas sterkere grep for å beskytte forbrukerne mot de forbrukslånsbankene som ikke gjør en seriøs jobb, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Nordmenn har 117 milliarder i forbrukslån, usikret gjeld. Dette er helt i verdenstoppen og nesten 3 ganger så mye som for ti år siden. For dem som ikke klarer å betale tilbake, skaper lånene store problemer.

Arbeiderpartiet mener det er viktig å få slutt på at mange får lån de aldri skulle hatt. Folk har ansvar for egne handlinger, men godt bankhåndverk tilsier at banken må gjøre en forsvarlig vurdering før de innvilger forbrukslån.

Forskriften for forbrukslån som skal sikre en forsvarlig vurdering, gjelder fra 15. mai i år. Undersøkelser av forbrukslånsbankenes praksis viste at det var nødvendig å gi egne regler for praktiseringen som skal sikre at bankene sjekker betalingsevnen.

Brudd på forskriften gjør at finanstilsynet kan gi pålegg, ilegge tvangsmulkt eller frata konsesjon hvis forbrukslånsbankene ikke følger den. Men det hjelper ikke den som likevel har fått et lån de aldri burde fått!

Hva mer bør vi gjøre? Ett tiltak kan være at det offentlige må slutte å stille opp og inndrive slike lån.

En skulle tro at bankene var redde for å tape penger på lån hvis de ikke forsikrer seg om at låntakeren kan betale tilbake. Men fordi vi har et effektivt inkassosystem og en offentlig finansiert namsmann som kan ta utlegg i alle inntekter og eiendeler, har tapene hittil vært små.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer