Nordmenn har 117 milliarder i forbrukslån, usikret gjeld. Dette er helt i verdenstoppen og nesten 3 ganger så mye som for ti år siden. For dem som ikke klarer å betale tilbake, skaper lånene store problemer.
Arbeiderpartiet mener det er viktig å få slutt på at mange får lån de aldri skulle hatt. Folk har ansvar for egne handlinger, men godt bankhåndverk tilsier at banken må gjøre en forsvarlig vurdering før de innvilger forbrukslån.
Forskriften for forbrukslån som skal sikre en forsvarlig vurdering, gjelder fra 15. mai i år. Undersøkelser av forbrukslånsbankenes praksis viste at det var nødvendig å gi egne regler for praktiseringen som skal sikre at bankene sjekker betalingsevnen.
Brudd på forskriften gjør at finanstilsynet kan gi pålegg, ilegge tvangsmulkt eller frata konsesjon hvis forbrukslånsbankene ikke følger den. Men det hjelper ikke den som likevel har fått et lån de aldri burde fått!
Hva mer bør vi gjøre? Ett tiltak kan være at det offentlige må slutte å stille opp og inndrive slike lån.
En skulle tro at bankene var redde for å tape penger på lån hvis de ikke forsikrer seg om at låntakeren kan betale tilbake. Men fordi vi har et effektivt inkassosystem og en offentlig finansiert namsmann som kan ta utlegg i alle inntekter og eiendeler, har tapene hittil vært små.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger