Debatt: Forbrukslån

Hvor mange har lån de aldri skulle fått?

Vi må ta hardere grep om forbrukslån!

LÅNETILBUD: Det må tas sterkere grep for å beskytte forbrukerne mot de forbrukslånsbankene som ikke gjør en seriøs jobb, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
LÅNETILBUD: Det må tas sterkere grep for å beskytte forbrukerne mot de forbrukslånsbankene som ikke gjør en seriøs jobb, skriver innsenderen. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger
Åsunn Lyngedal
Åsunn Lyngedal Vis mer

Nordmenn har 117 milliarder i forbrukslån, usikret gjeld. Dette er helt i verdenstoppen og nesten 3 ganger så mye som for ti år siden. For dem som ikke klarer å betale tilbake, skaper lånene store problemer.

Arbeiderpartiet mener det er viktig å få slutt på at mange får lån de aldri skulle hatt. Folk har ansvar for egne handlinger, men godt bankhåndverk tilsier at banken må gjøre en forsvarlig vurdering før de innvilger forbrukslån.

Forskriften for forbrukslån som skal sikre en forsvarlig vurdering, gjelder fra 15. mai i år. Undersøkelser av forbrukslånsbankenes praksis viste at det var nødvendig å gi egne regler for praktiseringen som skal sikre at bankene sjekker betalingsevnen.

Brudd på forskriften gjør at finanstilsynet kan gi pålegg, ilegge tvangsmulkt eller frata konsesjon hvis forbrukslånsbankene ikke følger den. Men det hjelper ikke den som likevel har fått et lån de aldri burde fått!

Hva mer bør vi gjøre? Ett tiltak kan være at det offentlige må slutte å stille opp og inndrive slike lån.

En skulle tro at bankene var redde for å tape penger på lån hvis de ikke forsikrer seg om at låntakeren kan betale tilbake. Men fordi vi har et effektivt inkassosystem og en offentlig finansiert namsmann som kan ta utlegg i alle inntekter og eiendeler, har tapene hittil vært små.

Arbeiderpartiet mener tida er inne for å beskytte forbrukerne bedre. Forbrukslånsbankene må dokumentere at de har fulgt lover og forskrifter før de kan sende misligholdte lån til inkasso og inndriving hos namsmannen. Namsmannen i Oslo fortalte i desember at de opplevde å få i oppdrag å ta utlegg for forbrukslån hos personer der de hadde vært ute i samme ærend før. Ved inngangen til 2018 var 21 milliarder i forbrukslån sendt til inkasso.

Vi vet at de som havner i store gjeldsproblemer ofte blir syke, både fysisk og psykisk. Deres nærmeste blir også sterkt berørt. En situasjon der det er for lett å få utbetalt penger som bare øker problemene dine, er vanskelig for den enkelte og dyrt for samfunnet.

Det er trist at regjeringens behov for å privatisere, har gjort at vi enda ikke har et gjeldsregister på plass.

Et offentlig register skulle etableres i 2013. Der skulle alle som skal gi lån, se all usikret gjeld. Nå blir det krav om å sjekke med et av de private gjeldsregistrene fra juli.

Hvor mange har fått lån de aldri skulle hatt i de 6 åra regjeringen Solberg har brukt? Vi vet ikke, men oppfordrer alle til å bringe sin sak inn for finansklagenemnda hvis de mener de har fått et lån mot bedre vitende. Det må tas sterkere grep for å beskytte forbrukerne mot de forbrukslånsbankene som ikke gjør en seriøs jobb.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.