HVOR MANGE? De rettspsykiatrisk sakkyndige Synne Sørheim og Torgeir Husby forlater her Ila Fengsel etter å ha tilbragt rundt tre timer med terroristen Anders Behring Breivik. Burde det vært flere enn to som gjorde denne jobben, spør Marie Simonsen. Foto: Øistein Norum Monsen
HVOR MANGE? De rettspsykiatrisk sakkyndige Synne Sørheim og Torgeir Husby forlater her Ila Fengsel etter å ha tilbragt rundt tre timer med terroristen Anders Behring Breivik. Burde det vært flere enn to som gjorde denne jobben, spør Marie Simonsen. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Hvor mange psykiatere skal til for å skru i en lyspære?

Spør Marie Simonsen.

SVARET ER EN. Men den må ville det selv. Lyspærevitser er ment å avsløre den folkelige oppfatningen av yrkesgrupper og er slett ingen fasit. Skal vi likevel tolke fordommen, har ikke psykiatri som vitenskap all verdens tillit blant lekfolk.

Standen har heller ikke bidratt til å øke sin troverdighet den siste tida. Etter at den rettspsykiatriske rapporten konkluderte med utilregnelighet, har landets psykiatere og psykologer kastet seg over tastaturet for å fordømme de sakkyndiges arbeid og stille egne fjerndiagnoser.

SKEPSIS TIL EKSPERTENE er helt nødvendig, men den er erstattet med tiltro til et selvoppnevnt ekspertvelde som er like skråsikker i sin dom om at han er tilregnelig.

Noen har imponerende titler og meritter, men liten erfaring fra rettsmedisin uten at det stopper dem. Alle synes å ha nære forbindelser til hverandre, på godt og vondt. Det siste ulmer mellom linjene og hviskes i krokene. Mye av det har lite med psykiatri å gjøre, skjønt amatører kan spekulere.

I USA kalles det «the battle of the experts» når ekspertene barker sammen i rettssalen. Ekspertenes vitnemål er som bestilt, og for hver ekspert fins det en annen med motsatt konklusjon. I norsk rett er en slik øvelse uvanlig. Partene er som regel enige om hvem som skal oppnevnes som sakkyndige og kravet til objektivitet er sterkt. Det gjelder også for andre sakkyndige som for eksempel forsvareren innkaller.

Dermed er ikke det norske systemet uangripelig. Tvert om illustrerer det hvordan jusen griper inn i psykiatrien og skaper uklare grenser mellom dem. Mens psykiatri og psykologi er internasjonale fagområder, må rettsmedisin også forholde seg til nasjonale lover og regler. Utilregnelig er ingen diagnose, men et juridisk begrep som følger av norsk straffelov og rettstradisjon. Den som ikke vet hva han gjør, skal ikke straffes, og slik har det vært siden Magnus Lagabøte.

Men det er ingen automatikk i at en som har en psykotisk lidelse er strafferettslig utilregnelig. Også andre kriterier må innfris.

DET GIR ROM FOR uenighet, både når det gjelder diagnosen og vurderingen av tilregnelighet. De to sakkyndige som har levert rapporten, er blant landets mest erfarne på området. De ble valgt på grunn av sin kompetanse, men trolig også fordi de er kjent for å være effektive. Det var en forutsetning i en så komplisert og omfattende sak, hvor tidspress også er en faktor.

Innvendingen er at de har jobbet tett sammen i mange år, og i en periode var den ene overordnet den andre. Det reiser spørsmål om uavhengighet, og tvilen styrkes av at de aldri har vært uenige. Den ene sakkyndige burde kanskje vært en klinisk psykolog, som kommer fra en annen tradisjon? Noen mener at en så alvorlig sak krever flere sakkyndige enn normalt, blant annet for å demme opp for tvilen som nå er reist.

DET ER FALLGRUVER. Professor i rettspsykologi, Kirsten Rasmussen, som er medlem i den rettsmedisinske kommisjonen som skal vurdere rapporten, mener en utfordring er fremmedkulturelle, hvor det kan være vanskelig å avgjøre om symptomene er av psykotisk karakter eller skyldes kulturelle fenomener.

Mange har nettopp påpekt at Breivik befinner seg i et univers, som for utenforstående kan fortones som ren galskap. Han er en fremmedkulturell i det norske landskapet, men ikke uten meningsfeller som deler hans vrangforestillinger.

DEBATTEN DE SEINERE åra har snarere vært ført med motsatt fortegn. Fengslene har innsatte som hører hjemme i psykiatrien, og psykiatrien slipper ut pasienter for tidlig, eller fanger ikke opp dem som utgjør en fare. Vi har større tiltro til psykiatri enn PST. Psykiatri som en del av rettspleien har fått en sentral rolle, tross sin historie av feil og overgrep.

Åtte av ti som er dømt til tvungent helsevern har samme diagnose som Breivik uten synlig debatt blant fagfolk. Men skal vi tro reaksjonene fra egne rekker siste ukene, er rettspsykiatri en så lite eksakt vitenskap at den er en trussel mot rettssikkerheten. Fraværet av systemkritikk er like påfallende. Det er enighet om å bevare ordningen, bare ikke diagnosen.

FORDI DENNE SAKEN i motsetning til andre er for stor til å overlates til to psykiatere. Ville vi godtatt tre eller fire? Over lovgivernes hoder bør det blinke en lyspære.