UBESTEMMELIGE: «Et bystyrevedtak synes like stabilt som dugg ved morgengry,» skriver artikkelforfatteren.  Foto: Herreros Arquitectos
UBESTEMMELIGE: «Et bystyrevedtak synes like stabilt som dugg ved morgengry,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Herreros ArquitectosVis mer

Hvor mye er et vedtak verdt?

Som mangeårig beboer i Gamle Oslo og bypatriot har jeg nå ett ønske: at politikerne tør å stå for sine beslutninger og fullføre et løp.

Et mantra i prosessen i Bjørvika/Bispevika har vært kravet om time-out, at alt skal ses på nytt, gjerne med nye arkitektkonkurranser. For da vil alt bli bra.

Men hva om jeg synes det nå er bra, eller rettere sagt veldig bra, å oppleve byutviklingen langs fjorden i Gamle Oslo og sentrum øst. Her vokser Barcode-rekka fram med skulpturelle bygninger i ulik høyde, form og farge, og tilfører bybildet variasjon og mangfold. Flere av dem er tegnet av yngre arkitekter. Det er fint at også de slipper til.

Jeg gleder meg over at så mange skal kunne bo og arbeide rett ved landets største kollektivknutepunkt, og droppe bil og leve mer bærekraftig. Området tåler både det tette og det høye, for her blir brede bygater med trær og trikk (ikke veier!), allmenninger og parker, og ikke minst, kaipromenader. Også vi uten egen strandlinje skal kunne nyte sol og nærkontakt med sjøen.

Endelig ser jeg fram til å oppleve og å vise tilreisende det vertikale Munch-museet, hvor vi inviteres til en fascinerende vandring mellom verkene til vår verdenskjente kunstner og den panoramiske utsikten til byen.

Som mangeårig beboer i Gamle Oslo og bypatriot har jeg nå ett ønske: at politikerne tør å stå for sine beslutninger og fullføre et løp. Oslo befester seg som omkampenes by. Et bystyrevedtak synes like stabilt som dugg ved morgengry, og behovet for å kveste samtidsarkitektur har blitt en tradisjon. Minst av alt trenger vi politikere som bygger sine karrierer på å rive ned det andre forsøker å bygge opp.