KORTVARIG MEN VIKTIG: Mat og helse tar ikke opp så mye tid i skolen, men fremmer sunne spisevaner og matkompetanse hos elevene. Faget burde bli mastergradsfag i 2017 mener Anne Selvik Ask, Elisabet R. Hillesund og Nina C. Øverby ved Universitetet i Agder. På bildet ser vi elever fra klasse 5b på Munkerud skoles kjøkken i 1980. Appelsinris og fiskegrateng sto på menyen den gang. Foto: Terje H.T. Andersen / NTB Scanpix
KORTVARIG MEN VIKTIG: Mat og helse tar ikke opp så mye tid i skolen, men fremmer sunne spisevaner og matkompetanse hos elevene. Faget burde bli mastergradsfag i 2017 mener Anne Selvik Ask, Elisabet R. Hillesund og Nina C. Øverby ved Universitetet i Agder. På bildet ser vi elever fra klasse 5b på Munkerud skoles kjøkken i 1980. Appelsinris og fiskegrateng sto på menyen den gang. Foto: Terje H.T. Andersen / NTB ScanpixVis mer

Hvor mye veier skolens minste fag?

Mat og helse, skolens minste fag målt i antall timer, burde bli et mastergradsfag i 2017.

Kommentar

Når vi skal måle mengde, er det vanlig å bruke volum eller vekt. Hvilken målemetode er hensiktsmessig å bruke om størrelsen på et skolefag? Vanligvis brukes volum: fag rangeres etter antall timer med undervisning. Derfor hører vi ofte at mat og helse er skolens minste fag. Finnes det andre måter å måle fag på?

Høsten 2017 starter en ny femårig lærerutdanning der alle lærerstudenter etter endt utdanning vil gå ut med mastergrad i et skolefag. I disse dager avgjøres det hvilke mastergradsfag de ulike institusjonene skal tilby i den femårige lærerutdanningen. Mat og helse fikk ikke en egen mastergrad i 2011 da det ble åpnet opp for å tilby mastergrader i lærerutdanningen. Hva skjer i 2017?

Regjeringen vektlegger økt lærerkompetanse, og vi håper dette også gjelder i praktisk estetiske fag. Under halvparten av de som underviser i mat og helse per i dag har formell utdanning i faget. I rapporten Kompetanseprofil i grunnskolen er det dokumentert at faget mat og helse ligger nederst på listen når det gjelder lærernes formelle kompetanse i fag de underviser i. Dette er urovekkende med tanke på undervisningskvalitet.

Mat og helse trenger høyt kvalifiserte lærere med solid teoretisk forankring og evne til å se fagets potensiale og integreringsmulighet i andre fag i skolen. Med større religiøst og kulturelt mangfold er det også viktig med kunnskap om hvordan man best kan tilrettelegge for elever som på bakgrunn av religion eller kultur har begrensninger knyttet til hva de kan spise eller drikke. Mange elever har matallergi eller matintoleranse.  Dette krever kunnskap og tilrettelegging med tanke på tilpasset undervisning og sikkerhet for den enkelte på skolekjøkkenet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ludvigsenutvalget (2015) hevder at det er tre tema som er viktige i framtidens skole: bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn, og folkehelse og livsmestring. Mat og helse har allerede stort fokus på disse temaene. Faget har få timer i skolen, men er et stort kompetanseområde i livet til den enkelte, og det er helt fundamentalt innenfor livsmestring.

I Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen står det at lærere med fordypning i mat og helse, med kompetanse på ernæring og mattrygghet, er en viktig ressurs i skolens arbeid med mattilbud og måltider, spesielt der det tilbys mat. Lugvigsenutvalget foreslår å styrke folkehelseperspektivet gjennom en faglig nydanning i praktisk estetiske fag bygget rundt kompetanse i å mestre livet. Utvalget hevder videre at de praktisk estetiske fagene i skolen må styrkes da arbeidslivet trenger en lang rekke kompetanser som disse fagene tilbyr.

Alle elever på alle trinn spiser minst et måltid på skolen hver dag, og mat er viktig for elevenes læring i alle fag. I dagens samfunn er matlagingsferdigheter på retur og barn lærer i mindre grad enn tidligere å lage mat hjemme. Spisevaner etableres tidlig i livet og har en tendens til å prege kostholdet livet ut. Skolen kan benytte skolemåltidet systematisk som læringsarena der planlagte temaer tas opp rundt bordet. Elevene lærer å prate sammen, og skolens lærere og ledere kan også delta i måltidet. Innsats knyttet til skolemåltidet kan føre til bedre læringsmiljø. Barna lærer praktiske ferdigheter rundt måltidet, og de får del i et sosialt fellesskap.

FNs generalforsamling utropte i april The Decade of Action on Nutrition 2016-2025, begrunnet ut fra den sentrale rollen mat og ernæring har for menneskelig kapital, helse og samfunnsutvikling. Særlig er kostholdet i barneårene viktig.

Skolefaget mat og helse skal fremme matkompetanse og sunne spisevaner. Faget gir alle barn, uansett sosial bakgrunn, matlagingsferdigheter og kompetanse for resten av livet. Kunnskapen og de praktiske ferdighetene barn og unge tilegner seg gjennom mat og helse i grunnskolen danner grunnlaget for kosthold og matlagingsvaner for resten av livet. Mat og helse er et fag elevene gleder seg til: det er lystbetont, et pusterom i en teoritung hverdag.

Det er meningsfylt fordi det handler om viktige ting i eget liv. Elever som kommer til kort i teorifag, kan oppleve mestring i disse timene. Mat og helse er en ressurs i tverrfaglig samarbeid. Teoritunge tema som brøk, vekt/volum, leseforståelse (oppskrifter) og digital kompetanse kan gjøres mer forståelig når de konkretiseres på kjøkkenet.

Forskningsbasert undervisning om hva som utgjør et sunt, miljøvennlig og bærekraftig kosthold vil sette barn og unge i stand til kritisk å kunne vurdere kostholdsinformasjon på sosiale medier, massemedia og reklame. Dette er av stor betydning i dagens samfunn der trykket av (motstridende) informasjon knyttet til mat og helse er enormt. Videre sikrer en folkehelseforankret undervisning i mat og helse at barn og unge har grunnleggende ferdigheter i praktisk matlaging og at de kan sette sammen matvarer og planlegge helsefremmende måltider.

Utdanningsnivå er den viktigste enkeltfaktoren for helsetilstanden i en befolkning. Aktuelle helseutfordringer som overvekt og psykiske lidelser viser viktigheten av at barn og unge lærer å ta vare på sin egen helse og får kunnskap og ferdigheter knyttet til mat og kosthold. Både globalt og nasjonalt er feilernæring og ubalansert kosthold en sterkt medvirkende årsak til psykisk og fysisk helsetap og for tidlig død.

Nylige analyser av nasjonal statistikk knyttet til dødelighet og sykdomsbyrde i befolkningen, viser at det å ha et usunt kosthold er den største atferdsrelaterte risikofaktoren for sykelighet og dødelighet i Norge.

Mat og helse er skolens minste fag målt i timetall, men er dette en riktig måte å måle skolefag på? Faget er et livsmestringsfag, det er framtidsrettet, tidsaktuelt og kan bidra til å forebygge mange av de store samfunnsutfordringene knyttet til kosthold, miljø, helse og livskvalitet. Med mat og helse som mastergradsfag i ny lærerutdanning, bidrar institusjoner med viktig kompetanse i fremtidens skole.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook