DYR MANGEL: «Bygningen må bli mer funksjonell skal vi drive på en forsvarlig måte», skriver teatersjef Agnete G. Haaland (bildet) om Den Nationale Scene i Bergen. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix
DYR MANGEL: «Bygningen må bli mer funksjonell skal vi drive på en forsvarlig måte», skriver teatersjef Agnete G. Haaland (bildet) om Den Nationale Scene i Bergen. Foto: Marit Hommedal / NTB ScanpixVis mer

Hvor står vi om tjue år?

Vi må få større plass om vi skal ivareta vår viktige oppgave på en forsvarlig måte.

Hele norsk kulturliv venter nå på Engerutvalgets rapport. Hovedmålet med NOU-rapporten fra Engerutvalget er å evaluere hva det såkalte kulturløftet har ført til. Dessuten har utvalget fått mandat til å trekke opp framtidas kulturpolitikk.

Vi her på Den Nationale Scene er spesielt opptatt av at den offentlige utredningen også vil konkludere med at staten må bidra til å omdanne Den Nationale Scenes museale og fredede bygg til en framtidsrettet kunstprodusent.

Jeg ser på regjeringens satsing på kultur som historisk. Særlig viktig er arbeidet for å sikre at én prosent av BNP skal avsettes til kulturbudsjettet. Fordi Norges økonomi har gått bedre enn noen kunne ane, kommer dette målet kunst- og kulturlivet til gode på en måte som ingen hadde kunnet forutse. Spesielt ikke i et Europa rammet av finanskrise.

Den Nationale Scenes oppgave er å skape samfunnsrelevant og engasjerende teater av høy kvalitet. Bygg og kulturell infrastruktur er nødvendig for at vi skal klare det. Vi holder da også til i Norges vakreste teaterbygning. Men det er et bygg fra 1909, med elendige prøveromsfasiliteter. Dessuten må dreiescenen skiftes ut. Bare en ny dreiescene vil koste rundt 20 millioner kroner.

Takket være staten og publikum, kan vi skape mange, flotte scenekunstopplevelser. Vi skal selvsagt fortsette med det, men har ikke midler til å oppgradere den gamle bygningen til å dekke dagens behov. Vi må rett og slett få større plass om vi skal ivareta vår viktige oppgave på en forsvarlig måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fordi DNS har dyktige fagfolk som elsker jobben og teateret, har vi i alle år klart å skape mange og gode forestillinger. Men hadde vi invitert publikum bak scenen, ville de blitt rystet over hvor trangt det er. Rekvisittavdelingen har ikke engang vindu. Og vi må leie en rekke kontorer og prøvelokaler rundt om i byen. Enklest kan plassproblemene illustreres med tall. Bygget er reist med tanke på 60 ansatte. Tar vi med midlertidig ansatte har i dag 210 sin arbeidsplass på DNS. Så mange må vi være skal vi produsere det varierte og spennende repertoaret publikum fortjener.

Hålogaland Teater, Nordland Teater, Teatret Vårt i Molde, Det Norske Teatret og Trøndelag Teater har fått nye hus. Sogn og Fjordane Teater ble bygget ut for noen år siden. Og Nationaltheatret i Oslo skal ifølge Aftenposten moderniseres for en halv milliard. I tillegg vet vi at Agder Teater har flyttet inn i den praktfulle Kilden, og at operahuset i Oslo for lengst står ferdig.

DNS forvalter en fredet juvel, og vil ikke ha nytt hus. Men bygningen må bli mer funksjonell skal vi drive på en forsvarlig måte.

Derfor krysser vi fingrene for at Engerutvalgets innstilling også omhandler behovet for å opprettholde og utvikle de nasjonale kulturinstitusjonene i Norge. Staten har et eget ansvar både for Operaen, Nationaltheatret og Den Nationale Scene i Bergen. Derfor er det mitt håp at det konkluderes med at Den Nationale Scenes bygning blir omdannet til et framtidsrettet åsted for produksjon av kunst og kultur.

Institusjonsteatrene er nemlig en bærebjelke i arbeidet for å ivareta ytringsfrihet og demokrati. Og det er nettopp ytringsfrihet og demokrati som er begrunnelsen for en offensiv kulturpolitikk.

Og dette håper vi Engerutvalget tar konsekvensen av i sine anbefalinger for framtidas kulturpolitikk!

Følg oss på Twitter