Hvor var du 22. juli?

Alle er ikke like sterkt berørte, men alle er berørte.

SAMHOLD: «Bromark mener at «Hvor var du»-spørsmålet er ekskluderende, men er det ikke tvert imot inkluderende?» 
Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix
SAMHOLD: «Bromark mener at «Hvor var du»-spørsmålet er ekskluderende, men er det ikke tvert imot inkluderende?» Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

En sommerdag i fjor har etset seg inn i vår kollektive hukommelse. Som en del av dekningen ett år etter, har VG og NRK opprettet interaktive kart der man kan plotte inn hvor man var og fortelle sin historie fra 22. juli, med vignetten «Hvor var du?» Dagsavisens debattredaktør Stian Bromark er mildt sagt kritisk, og skrev lørdag at: «Det bringer med seg malplasserte konnotasjoner - den ironiske lettheten som gir assosiasjoner til en «happening», en invitasjon til å fortelle morsomme, mimrende «husker du»-aktige anekdoter.»

Som han påpeker har Dagbladet hatt «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven» som spalte i mange år. Men det er ikke rundt sportsbegivenheter man først og fremst bruker spørsmålet. Det første eksempelet nålevende nordmenn husker, er da John F. Kennedy ble skutt. Midt under den kalde krigen skapte det mye usikkerhet og folk gråt i gatene over den populære presidenten. Drøye 20 år seinere ble Olof Palme skutt. Dette beskrives i dag som et nasjonalt traume for svenskene. Så kom 11. september 2001.

Det er ikke rart det har blitt vanlig å spørre andre hvor de var 22. juli. Dette er en hendelse alle har lagret i hukommelsen fordi det var en sterk følelsesmessig opplevelse. Et sjokk, blandet med vissheten om at verden aldri helt ville bli den samme. Mange kjente smellet fra bomba, kanskje håpet man i det lengste at det var en gasseksplosjon. Alle leste ordene man aldri har lest før, «det har gått av en bombe i regjeringskvartalet i Oslo sentrum». Mange så gater de kjente, som plutselig var fulle av støv, glass og ødelagte fasader. Man tenkte over hvem som kunne stå bak og hvordan det kunne skje.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer