ØNSKET?  - Ved avvikling vil matbaronene som eier NorgesGruppen og Reitan-Gruppen kunne plusse på sin omsetning nesten ti prosent., skriver Bogen.
ØNSKET? - Ved avvikling vil matbaronene som eier NorgesGruppen og Reitan-Gruppen kunne plusse på sin omsetning nesten ti prosent., skriver Bogen.Vis mer

Hvordan avvikle Vinmonopolet?

Den vanlige forbruker har tapt uansett utfallet av regjeringens strategi

Meninger

Fremskrittspartiet ønsker i sitt handlingsprogram å avvikle Vinmonopolet og Høyre ønsker en mer liberal alkoholpolitikk.

Samtidig er dagens ordning sterkt forankret i den norske opinionen. Det er derfor uaktuell politikk å nedlegge «Polet».

Da er spørsmålet hvilken strategi som kan tenkes å ligge til grunn for en fremtidig avvikling. Og om regjeringen har nødvendig kompetanse til å forstå konsekvensen av alternativet til dagens ordning? Redusert utvalg, høyere priser - og at allerede styrtrike matbaroner skal gjøre seg enda rikere på salg av sterkøl, vin og sprit?

Mer og mer profesjonelle politikere med stadig kløktigere rådgivere og eksterne konsulenter i bakgrunnen, spiller kortene sine på smartere vis enn vi har sett tidligere. Siv Jensen ringer kanskje First House eller et av de andre konsulenthusene. «Hvordan går det med planen for Vinmonopolet?» «Den er klar, la oss ta et møte.»

Strategien for å angripe et statlig fullstendig kontrollert selskap, som i tillegg skal drive alkoholpolitikk, kan forhåpentligvis ikke ha kostet så mange konsulentkroner.

For det første: Angrip inntektssiden. Deretter, sørg for at kostnadssiden må blø. Vinmonopolet drives hovedsakelig som en avgiftsinnkrever for staten. Av 12,3 milliarder i omsetning går rundt halvparten tilbake til statskassen i form av avgifter. Kostnadene ved å drifte dagens ordning med lønn og lokaler er 1,2 milliarder. Men resultatet er på beskjedne 86,2 millioner, skarve 0,6 prosent av inntektene.

Vi har allerede sett at inntektssiden er kraftig angrepet. Over natten ble plutselig taxfree kvoten for ikke-røykende øket med 50 prosent - til seks flasker vin. Dette tiltaket var ikke forankret i noe politisk program eller noe som folk flest ønsket seg. Å baskes med enda større taxfree-poser er mer problematisk for Flytog- og flybusspassasjerer enn forretningsreisende med firmabilen trygt plassert i parkeringshuset på Gardermoen.

Neste angrep på inntektene sitter lengre inne. Gårdssalg av brennevin er nok vel og bra distriktspolitikk, men dette kan raskt tilpasses til å omfatte sider, fruktvin og øl.

Angrepet på kostnadssiden er allerede kunngjort. Polet skal snart kunne holde åpent påskeaften, pinseaften, julaften, og dessuten ha utvidet åpningstid på hverdager. Inntektene vil øke marginalt, mens kostnadene øker betydelig.

Den marginale fortjenesten Vinmonopolet opererer med vil snart bli snudd til et betydelig underskudd. Dermed er det åpent for nytt politisk spill: «Vi har ikke råd til å opprettholde dagens ordning» og «vi kan drive mye alkoholpolitikk for 1,2 milliarder». På denne måten kan opinionen settes ut av spill og kroken kan i overskuelig fremtid settes på døra for Vinmonopolet.

I neste omgang vil dermed matbaronene som eier NorgesGruppen og Reitangruppen kunne plusse på sin omsetning nesten ti prosent.

Dagligvarehandelen i Norge er allerede den mest konsentrerte og minst konkurranseutsatte i Europa, noe som blant annet kan leses ut av disse selskapenes milliardoverskudd og eiernes formuer. Kjedenes lobbyister har kanskje allerede forelagt statsråd Sylvi Listhaug både CO2-regnskap for sin distribusjon og sitt fremtidige alkoholpolitiske ansvar innimellom de påståtte oppvaskmøtene.

Og kanskje har de lagt frem sin allerede ervervede kompetanse innenfor alkoholomsetning: NorgesGruppen eier tross alt 24 prosent av Heinemann taxfree.

Den vanlige forbruker har tapt uansett utfallet av regjeringens strategi. Men det er kanskje bedre at høye priser gir Staten inntekter enn at de havner i matbaronenes pengebinger? Og da er alkoholpolitikk holdt utenfor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook