NYINNSPILLING AV KLASSIKER: I Ray Bradburys science fiction-klassiker «Fahrenheit 451» er det brannmennenes jobb å brenne bøker. I den nye filmatiseringen brenner de også harddisker og minnepinner. Video: HBO Vis mer

Ny filmatisering av klassikeren «Fahrenheit 451»:

Hvordan brenne bøker i teknologiens tid?

–Vi har valgt å ha et sensurert internett, vi har sagt ja til det selv, ved å la algoritmene avgjøre alt for oss, sier regissøren

CANNES (Dagbladet): Mennesker med stive blikk, hypnotisert av det flakkende innholdet på skjermene foran dem. Feilinformasjon som får feste fordi det er for krevende å trenge gjennom lagene med bedrag. Dette er utgangspunktet for et uvisst antall samfunnssarkastiske thinkpieces fra de senere år, men det er også verden slik den fremstår i «Fahrenheit 451», Ray Bradburys dystopiske science fiction-roman fra 1953. Romanen foregår i en nær fremtid der brannmenn ikke lenger slukker branner, men starter dem: De brenner bøker på oppdrag fra myndighetene for å hindre splid og selvstendig tenkning i den bedøvede befolkningen.

I CANNES: Skuespiller Michael Shannon, regissør Ramin Bahrani, og skuespillerne Sofia Boutella og Michael B. Jordan. Foto: Doug Peters / PA Photo / Scanpix
I CANNES: Skuespiller Michael Shannon, regissør Ramin Bahrani, og skuespillerne Sofia Boutella og Michael B. Jordan. Foto: Doug Peters / PA Photo / Scanpix Vis mer

Franske François Truffaut filmatiserte boken allerede i 1966, og skapte en klassiker. Men den iransk-amerikanske filmskaperen Ramin Bahrani så rundt seg og syntes Bradburys roman ble mer og mer relevant, og mente det var på tide med en ny versjon. I forrige uke hadde Bahranis «Fahrenheit 451», med Michael B. Jordan og Michael Shannon i hovedrollene, premiere under filmfestivalen i Cannes. Denne helgen ble den lagt ut for strømming på HBO.

–Bradbury forutså «fake news» og alternativ historie, sier Bahrani når Dagbladet møter ham i Cannes.

I sentrum for dramaet i «Fahrenheit 451» står brannmannen Montag, spilt av Michael B. Jordan. I romanen leser han i brannmannhåndboken at Benjamin Franklin grunnla det amerikanske brannvesenet - hvilket stemmer - for at de skulle brenne bøker - hvilket ikke akkurat er sant. I filmen får han informasjonen fra en fremtidsversjon av Alexa eller Siri. Uansett tror Montag på det han bilr fortalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

–Hvor langt er vi egentlig fra en slik virkelighet, fra slik det er i Kina, eller i Nord-Korea?, spør Bahrani.

–Vi har valgt å ha et sensurert internett, vi har sagt ja til det selv, ved å la algoritmene avgjøre alt for oss. Bradbury skrev at det var slik det ville bli. Jeg er bare en tjener som forsøker å bringe hans tanker inn i verden.

I filmen blir bokbålene begrunnet med at befolkningen var i ferd med å «rive seg selv i filler» fordi de var så uenige. Dette blir en begrunnelse for å fjerne kildene til forskjellig tenkning. Dette ble en måte for Bahrani å føre romanen sammen med tendenser i det moderne USA.

–Bradbury har denne ideen om en ny borgerkrig. Og filmen foregår ikke egentlig i fremtiden, men i en slags alternativ morgendag. Jeg ville det skulle føles som noe som var rett rundt hjørnet, at alt skulle være bare bittelitt annerledes.

Siden litteratur ikke lenger bare er knyttet til fysiske bøker, men også eksisterer i digitale versjoner, måtte bokbålene oppdateres kraftig. I filmen jager Montag og kollegaene hans på opprørere, såkalte «åler», som vil bevare verdens bøker ved å laste dem opp til en ukjent seksjon av internett. På de store bokbålene er det også harddisker og minnepinner.

–Men jeg liker håndfaste bøker, medgir Bahrani.

–Hvis du holder en fysisk bok i hånden er det ingen som vet at du har den, ingen som kan tulle med den. Men en digital bok kan endres samtidig som du leser den. Sånt bekymrer meg ved internett. Kanskje folk ikke vil legge merke til at informasjonen forandrer seg fordi de er for opptatt med å trykke «like» på forskjellige poster.

Og først og fremst er det nettopp håndfaste bøker som brennes i filmen.

–Hvis du er oppdratt til å elske bøker, som jeg er, er det en smertefull ting å gjøre, sier Bahrani.

–Men det var også underlig forførerisk. Det var hypnotiserende å se papiret krølle seg innover.

Utvalget av bøker publikum ser brannmennene sette fyr på, var personlig for filmskaperen.

–Det var så enkelt som at hvis jeg elsket en bok, ville det være et tegn på respekt å la brannmennene brenne den, sier han.

Han ville også ha litteratur som beviselig har voldt skade blant bøkene som går opp i flammer i filmen.

–Hvis du vil redde gode bøker må du være villig til å redde de dårlige også. Du må også berge «Min kamp», Guinness’ rekordbok og romanene til Danielle Steele. Du må berge bøkene til formann Mao, som drepte kolossalt mange mennesker.

Skuespiller Michael Shannon spiller kaptein Beatty, Montags mentor og surrogatfar i filmen. Han håper scenene der bøkene brennes er ubehagelige å se på.

–Hvis det er ubehagelig, er det et tegn på at det fremdeles betyr noe, sier han.

–Men Bradbury sier at du egentlig ikke trenger å ødelegge bøker, du må bare få folk til å slutte å lese dem. Og dessverre ser det ut til å være en tendens. Bøker synes ikke å være en så vesentlig del av kulturen som de en gang var.

Selv om kaptein Beatty har rollen som antagonist i filmen, vil Shannon forsvare rollefiguren sin.

–Han er ikke egentlig problemet her. Han prøver å overleve, som alle andre. Ingen av hovedpersonene har mange muligheter. Hvis du vil gjøre opprør mot systemet, krever det at du ofrer mye.

I den nye filmen er romanens Clarisse, en tenåring som setter Montag på nye tanker, diktet om til en gatesmart «ål» som tyster ved å fortelle brannmennene om hemmelige bokeiere - men som angrer og slutter seg til motstanden. Hun spilles av ofia Boutella, som bedyrer at hun ikke er så opprørsk av seg selv.

–Men ved å jobbe med denne filmen er jeg blitt minnet om hvor knyttet jeg er til telefonen min, sier hun.

–Det er som en fotlenke. Jeg jobber og snakker med familien min med den, jeg går ingen steder uten. Når jeg legger den fra meg og prøver å lese en bok, blir jeg rastløs etter ti sider. Jeg tror ikke det er konstruktivt å stå mot utviklingen, det minner meg om at folk også protesterte da de første telefonene kom. Men vi må passe på å bruke det nye på en god måte.

I filmen peker Shannons kaptein Beatty på et eksemplar av «Huckleberry Finn» og sier til sin svarte kollega at bøker som den måtte fjernes, fordi de hvite skjønte at de svarte ville kunne bli fornærmet av dem. Skuespilleren er likevel ikke sikker på om scenen skal leses som en direkte kommentar til situasjonen ved amerikanske universiteter i dag, der studenter har protestert mot at fornærmelige bøker er å finne på pensumlistene.

–Skal jeg være ærlig tror jeg folk var mer fornærmet over bøker før enn nå, sier han.

–Det viktigste er at selv om folk kan føle seg fornærmet over det ene eller det andre, er det mer verdifullt å prøve å forstå. Å være fornærmet er en overfladisk reaksjon.

Bahrani mener spørsmålet er komplekst.

–Bradbury skriver om myriadene av minoritetssynspunkter, om folk som ble støtt, sier han.

–Det er noe vi føler skjer nå. Samtidig er det ikke så enkelt. Det er hvite mennesker i sørstatene som først og fremst vil bannlyse «Huckeberry Finn», og det handler ikke om rasisme, men om å late som om slaveriet ikke fant sted. Det er en fordreid idé om multikulturalisme som ikke handler om at kulturer skal møtes og snakke sammen, men om at alle skal bli hvite menn.