DEBATT

Hvordan endre en lov uten å endre noe?

Det fremstår som en logisk umulighet å skulle endre abortlovens paragraf 2c på den måten Bent Høie, Abid Raja, og andre tar til orde for.

ÅPNER FOR ABORTENDRINGER: Kjell Ingolf Ropstad, som skal lede KrFs forhandlinger med regjeringspartiene håper å få Erna Solberg med på endringer i abortloven. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
ÅPNER FOR ABORTENDRINGER: Kjell Ingolf Ropstad, som skal lede KrFs forhandlinger med regjeringspartiene håper å få Erna Solberg med på endringer i abortloven. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Etter KrFs landsmøtevedtak om å søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen, har abortdebatten virkelig blusset opp for fullt, ettersom KrF har varslet at en av deres absolutt viktigste saker i forhandlingene vil være å få endret/fjernet abortlovens paragraf 2c (om rett til senabort dersom fosteret er alvorlig sykt).

Noen borgerlige politikere har vært kontant avvisende til å gjøre endringer av noen som helst betydning, mens andre nå har lagt seg på Erna Solbergs og Bent Høies linje om at man skal gjøre endringer som «fjerner det diskriminerende elementet i loven», samtidig som de ikke skal ha noen som helst praktiske konsekvenser for kvinnens adgang til abort.

Det første åpenbare problemet som melder seg med den løsningen som lanseres, er at det dermed kommer til å bli «sortert bort» akkurat like mange fostre i fremtiden som det ville blitt med dagens lovverk. Så kan man selvsagt se for seg at KrF sier at deres prioritet er den uheldige signaleffekten som dagens lovtekst sender – og at de anser det som en seier dersom de får endret på dette, uansett om det fortsatt foretas nøyaktig like mange aborter av fostre med Downs syndrom og tilsvarende tilstander.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer