Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

R-mysteriet

Hvordan er det mulig å konkludere?

Lederen for Folkehelseinstituttet sår tvil om nødvendigheten av å stenge ned Norge. Kan vi stole på hennes tolkning av FHIs beregninger?

FHI-direktør Camilla Stoltenberg i møte med statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie 12. mars. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
FHI-direktør Camilla Stoltenberg i møte med statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie 12. mars. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

I et intervju med NRK 21. mai sier FHIs leder Camilla Stoltenberg at kontroll på COVID-19-smitten kanskje kunne ha vært oppnådd uten omfattende tiltak fordi reproduksjonstallet (R) allerede var sunket til rundt 1,1 rett før 12. mars. Hun understreker at det er stor usikkerhet rundt tallet. Til tross for usikkerheten bruker hun tallet 1,1 som et viktig argument for at nedstengningen ikke var nødvendig, og at FHI hadde rett i sine anbefalinger om ikke å stenge ned Norge.

Dette står i klar kontrast til assisterende direktør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet, som i Dagbladet 11. mai sier at det før 12. mars var en teoretisk mulighet for at man kunne gå fra 500 smittede til en halv million smittede på en drøy måned. Dette ville ikke ha vært mulig hvis R hadde vært 1,1.

Hvorfor er det viktig å få klarhet i hva reproduksjonstallet var rett før 12. mars? Smittebegrensende tiltak handler om å få R ned. Dersom R den 12. mars bare var 1,1 og ikke rundt 3,1 som FHI tidligere har meldt, ville det ha vært tilstrekkelig med enkle tiltak for å få R videre ned til 0,7 og nedstengningen av Norge ville ha vært unødvendig.

Vi har ikke svaret på hva R var i dagene rett før 12. mars. Det vi ønsker, er å få klarhet i hvordan FHI har kommet fram til tallet 1,1 og om disse beregningene er til å stole på.

Tallet R angir hvor mange personer en smittet person i gjennomsnitt smitter videre. Dersom tallet er over 1, vil pandemien raskt komme ut av kontroll. Dersom R er 2, vil en smittet person smitte 2 andre, som igjen smitter 4 nye, så 8, 16, 32, 64 o.s.v. Dette er det vi nå alle kjenner som eksponentiell vekst, og som skjedde i Norge før 12. mars. Dersom R er under 1, vil epidemien dø ut slik den har gjort i Norge siden 12. mars.

Norge registrerte ca. 300 nye smittede pr. dag da pandemien var på sitt høyeste i slutten av mars. På den tiden testet vi bare en liten brøkdel av de med symptomer, så de reelle tallene kan ha vært mye høyere. Vi er nå nede i ca. 15 registrert nye smittede pr. dag, altså en reduksjon av smitte på mer enn 95 prosent siden tiltakene begynte å virke.

Sverige, som fulgte tilsvarende råd fra statsepidemiolog Tegnell som det FHI ga den norske regjeringen, har fremdeles et smittenivå over det Norge hadde på topp, og har over 4000 døde sammenliknet med Norges 235 døde.

CORONA: Los Angeles County Sheriff's Department har delt denne videoen. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

FHI beregner R på to forskjellige måter: Via Metapopulasjonsmodellen og EpiEstim. Metapopulasjonsmodellen benytter nyinnlagte på sykehus med COVID-19-diagnose, som data. Basert på disse dataene og bevegelsesdata for Norge beregner de hva smitteutviklingen var to uker før. Dette er den beregningen FHI tillegger mest vekt. FHI har valgt å regne ut R for tre intervaller, R0 fra pandemiens begynnelse til og med 14. mars, R1 fra 15. mars til 19. april, og R2 fra 20. april til nå.

R0, som altså dekker 12. mars, er av FHI beregnet til 3,06, med et 95 prosent konfidensintervall fra 2,56 til 3,51. Det siste betyr at FHI regner det som under 5 prosent sannsynlig at R0 er under 2,56 eller over 3,51.

Verdien 1,1 for R den 12. mars kan altså umulig komme fra Metapopulasjonsmodellen. Det gjenstår da bare EpiEstim-beregningen som kandidat for tallet 1,1. Og ganske riktig, når man leser av kurven fra EpiEstim for 11. mars får man en R på ca. 1,1. Kan vi stole på denne beregningen?

EpiEstim bruker som data bare antall positive COVID-19-testresultater. R beregnes ut fra endringen av antall positive tester over tid. Ettersom EpiEstim ikke skiller mellom smittede i Norge og de som ble smittet utenfor Norge, blir beregningen av R i pandemiens første dager direkte feil.

Når antall nye smittede som kommer inn i landet, øker over tid, fører det til en økende R som blir liggende langt over 1, selv om det ikke har skjedd en eneste lokal smitte i Norge. Og omvendt; når antall personer med smitte utenfra er færre enn noen dager før, vil R ut fra denne modellen bli liggende under 1, fremdeles uten at det har forgått lokal smitte i Norge. Men R skal måle lokal smitte i Norge, ikke endringstakten i importert smitte.

FHIs beregningsgruppe beskriver dette tydelig i sin forskningsrapport fra 22. mai: ”The analysis of laboratory-confirmed cases does not take into account the effect of imported cases during the early outbreak in Norway; the early results are less reliable than later results when the impact of importactions is negligible”.

Når andelen med importert smitte er neglisjerbar, vil EpiEstim være et godt verktøy for å beregne R, men ikke før. For eksempel ga EpiEstim en verdi for R på 0,7 den 18. februar, som er et meningsløst resultat ettersom ingen smittebegrensende tiltak var igangsatt da.

Tallet 1,1 for R den 12. mars fra EpiEstim sier altså veldig lite om lokal smitte i Norge på det tidspunktet.

Dette må være godt kjent for Camilla Stoltenberg. Likevel velger hun å bruke dette tallet i sin argumentasjon for at nedstengningen av Norge var unødvendig. Vi ser fram til en oppklaring av hvor tallet 1,1 kommer fra, og hvordan det er mulig på grunnlag av denne beregningen å konkludere med at nedstengningen av Norge 12. mars ikke var nødvendig.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!