INN PÅ UNGDOMSROMMET: Mille Steingrim og Christine Koht tar selfies. Foto: TV NORGE
INN PÅ UNGDOMSROMMET: Mille Steingrim og Christine Koht tar selfies. Foto: TV NORGEVis mer

Anmeldelse «Koht og kidsa»

Hvordan er det mulig å si så mye flaut, uten at det føles pinlig?

Christine Koht gjør oss klokere på kidsa.

Christine Koht har sagt at hun meldte overgang fra NRK til TV Norge fordi statskanalen heller ville satse på unge seere. Etter å ha sett «Koht og kidsa», lurer jeg på om de skjøt seg selv i foten der.

For hvorfor skulle ikke kidsa være interessert i dette? Et program som viser dem fram i all sin prakt og forteller dem at de er bra nok. Nei, at de er fantastiske!

Timingen er perfekt for å nå alle oss andre også. Norge ekstremt ungdomsfiksert om dagen. Allverdens tenåringsproblemer fyller dagsorden, og Kohts nye program belyser generasjonen alle snakker om fra alle vinkler. Stress, utseendefokus, prestasjonspress, sosiale medier, homofili og kjønnsskifte er noe av det hun er innom i de to første episodene. Temaer som inviterer til problematisering, sterke historier og bekymrede ekspertkommentarer.

Og likevel: Her skal det feires!

Flaut, men ikke pinlig

Det er ganske befriende. Visst må vi snakke om alt som er vanskelig, men det er deilig med et program som også klapper oss på ryggen og ber oss slappe av litt, for se: Disse ungene blir bra folk! Eller som Koht sier: «Det jeg tror, er at de kommer til å gjøre Norge til et mye varmere samfunn.»

Christine Koht er norgesmester i avvæpnende replikker og uklein forståelsesfullhet. Hvordan er det mulig å si så mye flaut, uten at det føles pinlig? Hun valser inn på en scene og roper «Rekk opp hånda de som kunne tenke seg å ligge med meg!», som for å vise, virkelig bevise hvor pliktoppfyllende dagens unge er. Her føyk det armer i været, gitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En gutt får høre «å, du var kjekk, skal du ha en klem? En til?», mens til en langhåra fyr hun sikkert ville kalt friker på 80-tallet, utbryter hun «Herlig, asså, så gøy utseende!».

Briljerer som intervjuer

Det er ikke bare gjøgling. Koht er proff som rakkern, og det er alvor i bunn. Programmene bygger åpenbart på et solid faktagrunnlag og drøssevis av dybdeintervjuer.

Der briljerer hun. Ungdommene ler litt usikkert når de ser henne, men åpner seg på vidt gap når hun setter seg ned.

Det er som om ingenting blir teit ved siden av henne. Hun som tar på seg rosa lakkstøvler og digre håroppsatser i introen til hvert program, og forteller småflaue historier om seg selv, innimellom alle de frimodige spørsmålene. De stilles med en oppriktig nysgjerrighet som gjør det umulig å bli fornærmet. Hun kan spørre om alt!

Tar mye plass

Det kryssklippes i hurtig tempo mellom selfier på Nesodden, kroppsbyggere i Groruddalen, rånere på bygda, og en 16 år gammel forretningsmann fra Ørnes i Nord-Norge, blant annet. Vi blir godt kjent med mange ulike kids.

Men som tittelen antyder, handler det ikke bare om dem. Koht selv tar mye plass, og entusiasmen kan sikkert bli litt mye for mange. Det spørs hvor mange timer på rad du orker å bingewatche denne programserien, før du føler behov for avreagere med noen bekymrede aviskronikker.

Se heller én episode av gangen, og bli litt klokere på kidsa. Litt gladere i dem også, sannsynligvis.

Anmeldelsen er basert på de første to episodene.