Kanskje det stussligste med politikken som føres er at barnetrygden i reell verdi er redusert hvert år siden 1996, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Kanskje det stussligste med politikken som føres er at barnetrygden i reell verdi er redusert hvert år siden 1996, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Debatt: Barnefattigdom

Hvordan er det mulig at barnefattigdommen stiger?

Norge kan ikke ha barnefattigdom i 2016, det er vi for rike til.

Meninger

Året er 2016, vi er ett av verdens rikeste land. Likevel stiger barnefattigdommen. Det er i dag 92 000 barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Hvordan er det mulig? Hva slags utvikling er dette? Kjære alle dere viktige mennesker i Norge: Dette er deres neste generasjon - dette er menneskene som skal sørge for at Norge skal videreutvikle seg. Det er de som skal sørge for at vårt land forblir et forbilde for andre nasjoner, og ikke minst de menneskene som skal sørge for at Norge skal være et bærekraftig land.

Vi legger ned ungdomsklubber, vi sparer inn på miljøarbeider/sosionomer på skolen, vi sparer inn på ressurser, vi setter diagnoser i hytt og vær, vi sparer inn på omkostningene vi har på mennesker som trenger bistand, vi gjør det vanskeligere for svakerestilte å klatre oppover i samfunnet, vi hever priser på mat, leiligheter og aktiviteter. Sist men ikke minst, kanskje det stussligste med politikken som føres er at barnetrygden i reell verdi er redusert hvert år siden 1996.

Jeg forstår at politikk er komplekst. Det jeg undrer meg over, og som jeg kjenner jeg blir direkte sint på dere for: Er om dere rett og slett ikke ser hva som kommer til å bli utfallet av det dere holder på med nå?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Deres kutt fører til mindre oppfølging for familien som allerede sliter, det fører til at barna ikke har et sted å dra til fordi foreldrene ikke kan betale for aktiviteter. Foreldrene må kanskje jobbe seg i hjel, og har ikke tid med barna sine. Eller kanskje de er så syke at de ikke klarer å ta ansvar for at barna skal få den fremtiden de fortjener, men foreldrene får ikke riktig hjelp. Hva skjer da?

Jo, barn og unge driver dank - Hva skjer når ungdom driver dank? De blir ikke sett, og barna får ikke den oppmerksomheten de trenger for å kunne utvikle seg. Og det kjære viktig person som leser dette: kan bli en skummel grobunn for kriminalitet, narkotika, radikalisering og enda verre kanskje selvmord?

Overnevnte er allerede økende problemer, ikke bare i Norge - men i hele Europa. Jeg er snart 23 år, og jeg kan allerede se at det er mye tøffere å være et fattig barn eller ungdom i det materialistiske samfunnet vi til stadighet fortsetter å etablere i lille Norge i dag kontra for bare et tiår tilbake.

Alt ser ut til å handle om makt, penger og makt. Jeg prøver hele tiden å minne meg selv på kompleksiteten, og at alt henger sammen med alt. Men kjære deg viktige menneske, snu det. Dere er avhengig at barna har det bra, fordi det er disse som skal sørge for at dere kan leve godt når dere blir eldre - det er disse barna som skal drive Norge videre i de neste generasjoner.

Vi er avhengig av at politikerne snart ser konsekvensen av hva de holder på med. For å kunne etablere gode systemer for å unngå barnefattigdom, trenger vi øremerkede midler. Vi trenger et brennende engasjement, og vi trenger en plan som omhandler alle i samfunnet.

Jeg leter etter dynamikken deres, jeg leter etter engasjementet for å ha en sirkel som er i kontinuerlig utvikling. Alle har en jobb å gjøre: Om du er politiker, om du er ansatt i fylke, kommuner eller skoler. Om du er lærer, pedagog, lege, sykepleier, vernepleier, sosionom eller psykolog.. Vi har en jobb å gjøre. Vi må samarbeide. Vi må etablere en demokratisk sirkel som sammen skal bekjempe barnefattigdommen, for det kan ingen av yrkene gjøre alene.

Jeg er glad jeg er norsk, og vi har en god velferdsstat. Så misforstå meg rett, fordi det er mye bra som dessverre ikke blir anerkjent nok. Men nå må vi begynne å legge litt mer press på det politiske systemet vårt, fordi de barna det er faktisk nøkkelen til vår fremtid. Og jeg mener av hele mitt hjerte når jeg sier dette: Norge kan ikke ha barnefattigdom i 2016, det er vi for rike til.