ET TYDELIG NAV:  - Ungdom er den gruppen som har aller mest behov for et tydelig NAV som stiller krav, og som både tilbyr og forlanger aktivitet, skriver tjenestedirektør i NAV Bjørn Gudbjørgsrud. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
ET TYDELIG NAV: - Ungdom er den gruppen som har aller mest behov for et tydelig NAV som stiller krav, og som både tilbyr og forlanger aktivitet, skriver tjenestedirektør i NAV Bjørn Gudbjørgsrud. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Hvordan få ungdom på NAV ut i arbeid?

Dagbladets serie om unge utenfor arbeidslivet tar opp noen veldig viktige utfordringer. Hvis vi ikke lykkes med å få de unge i jobb eller utdanning, vil det bli vanskelig å beholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag.

Meninger

Når jeg snakker med medarbeidere på NAV-kontorene, er det ikke den arbeidsledige friske ungdommen med vitnemål i hånda som er tema. Disse ungdommene ser de knapt på NAV-kontoret. Det som bekymrer dem er alle de unge som dropper ut av skolen, som sliter med å tilpasse seg og som kanskje sliter psykisk.  

I tillegg bør vi være bekymret for at samfunnet mister viktige ressurser. Den siste tiden har arbeidsstyrken vokst mer enn sysselsettingen. Det er en trend vi må snu. Hvis ikke får vi problemer med å finansiere den velferden og de tjenestene vi alle ønsker oss. Fordi det er verdien av arbeid vi lever av. Færre i arbeid betyr mindre penger til å finansiere velferd og offentlige tjenester. 

Mens andre land strever med høy ungdomsledighet, har bildet i Norge til nå vært preget av at så altfor mange av våre unge har helseproblemer. 60 000 unge er registrert hos oss, 40 000 av dem har nedsatt arbeidsevne. Det er altså dobbelt så mange unge med nedsatt arbeidsevne som det er unge arbeidsledige. I disse dager ser vi dessverre også en bekymringsfull økning i ledigheten, og det er gjerne ungdom som faller først ut av arbeidsmarkedet fordi de har minst erfaring.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor er det slik at flere og flere unge får stempelet «nedsatt arbeidsevne»? Er dagens ungdom sykere enn tidligere generasjoner? Nei, sier de som forsker på helsetilstanden i befolkningen. Men hvorfor er da så mange registrert med nedsatt arbeidsevne?    Sannsynligvis fordi vi har vi et system som i for stor grad fokuserer på helsebegrensninger og diagnoser, fordi det er disse som gir rett til ytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Man må ha en diagnose for å ha rett på trygd.  

Vi ser at flertallet av ungdommene som kommer til NAV er rikt utstyrt med medisinske diagnoser, men mangler vitnemål. 3 av 4 av de som er under 30 år og er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV har ikke fullført videregående skole. Da blir de heller ikke etterspurt arbeidskraft. Det er altså ikke helsa som er det største hinderet, men manglende kompetanse og arbeidserfaring. Og problemet er voksende. Om ti år kan så mye som 200 000 uten fullført videregående utdanning bli stående uten jobb, viser framskrivinger fra Statistisk Sentralbyrå og NAV.  

På bare fem år har det blitt 30 000 færre norske ungdommer i jobb. Det blir færre og færre jobber for ufaglærte, og konkurransen om dem blir større og større. Når disse ungdommene skal finne seg jobb, må de konkurrere med svensker, dansker og polakker. Da vinner ofte arbeidsinnvandreren som både har kompetanse og arbeidserfaring. Før EU-utvidelsen i 2004 kom det 2000 arbeidsinnvandrere årlig. Mellom 2008 og 2013 kom det 23 000 per år. Denne innvandringen har gitt mange viktige og nødvendige tilskudd til den økonomiske veksten i Norge. Men den fører også til at det blir vanskeligere for unge å få jobb.  

Hva kan vi så gjøre for å hjelpe de unge med å få en plass i arbeidslivet. I stedet for å sende ungdom uten fullført utdanning inn på kortsiktige NAV-tiltak gjennom ulike former for «ungdomsgarantier», må vi sørge for at førstevalget deres er å fullføre en utdanning. Gjerne på alternative måter, i arbeidslivet og med mindre teori enn i dag.  

Det trengs også en nytenkning i arbeidsmarkedspolitikken. Når vi ser at mye av arbeidsledigheten og helseproblemene skyldes mangel på kompetanse, bør tiltakene tilpasses dette. For mange av dagens tiltak blir for kortsiktige i forhold til de reelle behovene, og skottene mellom arbeidsmarkedstiltakene og spesielt den videregående opplæringen blir for store. Etterspørselen i arbeidsmarkedet de neste tiårene er stor for folk med fullført videregående opplæring. Behovene for faglært arbeidskraft er enorme i sektorer som helse og omsorg. Derfor må vi sette kreftene inn på å kvalifisere de som faller utenfor inn på disse områdene. Det gjør vi best gjennom å satse mer på videregående opplæring.  

NAV prioriterer ungdom først og mest. Ressurser som vi sparer på å få andre brukere over på selvbetjeningsløsninger settes inn på å gi tett og individuell oppfølging til de ungdommene som trenger det mest. Spørsmålet blir om det holder. Vi jobber så godt vi kan i dag, men når jeg spør våre medarbeidere om hva de trenger, er svaret tid. Mer tid til oppfølging, mer tid til å finne arbeidsgivere som både kan og er villige til å satse på ungdommen. Til å gi dem lærlingeplasser og arbeidserfaring, og mer tid til å samarbeide med skolen om å gi ungdommen kompetansen de trenger. Der er liten tvil om at mer av dette ville hjulpet flere unge inn i arbeid og utdanning.    

Ingen ungdommer bør i utgangspunktet få ytelser fra NAV uten at det er knyttet til meningsfull aktivitet eller oppfølging. Ungdom er den gruppen som har aller mest behov for et tydelig NAV som stiller krav, og som både tilbyr og forlanger aktivitet. NAV er i økende grad til stede på videregående skole for å jobbe med å redusere frafall. Vår virksomhetsstrategi bærer navnet «Arbeid først». For denne gruppen bør vi prioritere annerledes, og budskapet bør være: Fullfør skolen først.    Mangel på utdanning skaper arbeidsledighet og helseproblemer. Ungdom uten utdanning faller ikke bare ut av arbeidsmarkedet, mange kommer aldri inn.