Hvordan får vi bedre tolker?

«Den høye strykprosenten blant kandidater til autorisasjonsprøven er skremmende, og den må ses i sammenheng med mangelen på utdanningstilbud for denne yrkesgruppen.»

Advokatforeningen har fremmet krav om at tolker skal være autoriserte. Ifølge kommunalministeren kan ikke dette kravet innfris fordi tolkebehovet er større enn rekrutteringen. Dette har ført til en situasjon hvor hvem som helst kan bli tolk i Norge, noe som har resultert i mange uprofesjonelle tolker. Situasjonen kan true både det enkelte individs og grupper av individers rettssikkerhet i landet.

Kommunalministeren mener at problemet med uprofesjonelle og i verste fall manipulerende tolker må ses i et mer langsiktig perspektiv og omfatter bl.a. utbygging av en universitetsutdanning i tolking. Universitetet i Oslo, som er delegert ansvar for kvalitetssikring av tolker gjennom både tolkeutdanning og autorisasjonsprøven i tolking, er enig i kommunalministerens vurdering. Kompetanse som tolk forutsetter en rekke kunnskaper og ferdigheter som den enkelte yrkesutøver vanskelig kan tilegne seg på egen hånd. Dette vil de fleste tolker som har måttet kaste seg ut i tolkearbeid uten de nødvendige redskaper, kunne bekrefte. Profesjonaliseringen av tolkeyrket er i stor grad avhengig av et godt utbygget utdanningsprogram på høyere nivå.

Utdanningsbehovene blant tolker gjenspeiles i den enorme oppslutning som UiO opplever når kortere og lengre opplærings-/utdanningstiltak i tolking tilbys. Som eksempel kan vi nevne et nylig kunngjort opplæringstiltak for tolker som vil gå opp til autorisasjonsprøven i tolking våren 2002. Over 70 tolker fordelt på de tre aktuelle tolkespråk kjempet om å få plass på dette kurset, slik at det ble nesten dobbelt så mange kursdeltakere enn opprinnelig planlagt.

I 1997 ble det etablert en statlig autorisasjonsordning for tolker i den hensikt å kvalitetssikre tolketjenester gjennom en omfattende autorisasjonsprøve i tolking som kan avlegges uavhengig av noen spesiell utdanning. UiO har faglig og administrativt ansvar for å utvikle og avholde denne prøven. Autorisasjonsprøven måler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i tolking, og kandidater som har bestått prøven, kan søke Kommunal- og regionaldepartementet om bevilling som statsautorisert tolk.

Siden den første autorisasjonsprøve i tolking ble avholdt som prøveordning i 1995, har ca. 380 tolker på 15 forskjellige språk avlagt prøven. Av disse har i alt bare 60 tolker kunnet bli anbefalt for autorisasjon fordi de besto prøven. Den høye strykprosenten blant kandidater til autorisasjonsprøven er skremmende, og den må ses i sammenheng med mangelen på opplærings- og utdanningstilbud for denne yrkesgruppen. En analyse av resultatene har bl.a. vist at kandidater som har gjennomført den tidligere grunnutdanningen i tolking ved UiO eller ved en av de fire regionale høyskolene som har tilbudt kurset, riktignok har en betydelig større sjanse til å bestå autorisasjonsprøven. Men ett semesters tolkeutdanning er imidlertid ikke tilstrekkelig for å bestå autorisasjonsprøven, noe som bekreftes av den relativt høye andelen av underkjente prøver også blant kandidater i denne gruppen. Grunnkompetanse i tolking, som autorisasjonsprøven tester, krever mer enn ett semesters utdanning.

Selv om det er noen grunnleggende forskjeller mellom skriftlig oversettelse og tolking, har de to virksomhetene en god del til felles. Tolking her i Norge gjelder som regel norske forhold som skal formidles på to språk. Oversettelse går bare en vei om gangen, og oversettelse, selv om det er krav om rask levering, tillater at man redigerer underveis, noe som det ikke er tid til i en tolkesituasjon. Fra og med 2001 er det krav om tre års utdanning ut over videregående skole for at man i det hele tatt skal kunne søke seg til autorisasjonsprøven i oversettelse (translatøreksamen). En treårig utdanning som ikke er spesielt rettet inn mot oversettelsesvirksomheten er langt fra nok, som det også gis klare meldinger om fra NHH, som har det administrative og faglige ansvar for translatøreksamen i Norge. Et tilsvarende krav gjelder ikke i dag for påmelding til autorisasjonsprøven i tolking. Det er uansett behov for høyere allmenn kompetanse i tillegg til en spesialutdanning i tolkefaget.

UiO forsøker å ta hensyn til de eksisterende forhold ved utbygging av tolkeutdanningen innenfor det nye gradssystem som blir innført ved norske universiteter fra 2003. Forutsatt at det bevilges tilstrekkelige midler til formålet, vil universitetet bygge ut en tolkeutdanning som utstyrer tolkene med de teoretiske kunnskaper og yrkesetiske holdninger samt språkfaglige og tolketekniske ferdigheter som er nødvendige for å utføre tolkearbeidet tilfredsstillende. Det er nemlig gjennom å øke kunnskapsnivået og yrkesbevisstheten blant tolker at vi best kan oppnå kommunalministerens målsetting om at alle som bruker tolk, det være seg myndigheter, rettsvesenet eller fremmedspråklige, kan stole på at tolkene opptrer som ansvarsfulle formidlere og ikke som aktører.

UiO mottar flere henvendelser daglig fra både yrkesaktive tolker og andre potensielle studenter som vil ta tolkeutdanning. Det står med andre ord verken på motivasjon eller interesse for utdanning blant tolker i dag. UiO har hittil ikke kunnet imøtekomme den store etterspørselen etter tolkeutdanning av ressursmessige grunner. En fullgod tolkeutdanning bygger på så vel allmenn kompetanse, teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Dessuten må tilbudet være tilgjengelig for alle tolker, uansett hvor i landet de befinner seg.

For at en styrket utdanning skal bli et realistisk tilbud for tolker over hele landet, kreves det styrking av ressurser til videre utbygging av både det sentrale undervisningstilbudet ved UiO og fjernundervisningstilbudet som er kommet i gang som en prøveordning fra 2002. Videre er det nødvendig med ulike stipendordninger som gjør det mulig for yrkesaktive tolker å delta i undervisningen til tross for tapt arbeidsfortjeneste. Med dagens økonomiske situasjon er ikke UiO i stand til å bygge opp en tolkeutdanning som tilfredsstiller samfunnets behov uten tilførsel av flere midler. Vi ser derfor Utdannings- og forskningsdepartementets ekstra bevilgning fra i år av til 10 permanente studieplasser i tolking ved UiO som et positivt signal i riktig retning fra de politiske myndighetene.