OLJESERIE: Regissør Pål Jackman (f.v.), manusforfattar Mette M. Bølstad, regissør Petter Næss og skuespillerne Anna Regine Ellingsæter, Malene Wadel, Per Kjerstad, Amund Harboe, Pia Tjelta og Bart Edwards under innspillinga av NRK-serien «Lykkeland». Foto: Carina Johansen / NPK / NTB Scanpix
OLJESERIE: Regissør Pål Jackman (f.v.), manusforfattar Mette M. Bølstad, regissør Petter Næss og skuespillerne Anna Regine Ellingsæter, Malene Wadel, Per Kjerstad, Amund Harboe, Pia Tjelta og Bart Edwards under innspillinga av NRK-serien «Lykkeland». Foto: Carina Johansen / NPK / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Bærekraft

Hvordan forbli et lykkeland?

Norge står overfor en situasjon som minner om den Stavanger var i før oljen.

Meninger

NRK-serien «Lykkeland» har minnet oss på hvordan Norge tok sjansene som oljefunnene i Nordsjøen ga oss. Nå må det skapes nye bærekraftige næringer og nye jobber. Vi må igjen ta de mulighetene som teknologi, kunnskap og forskning gir oss.

STATSRÅD: Iselin Nybø.
STATSRÅD: Iselin Nybø. Vis mer

NRKs storsatsing har fortalt historien om hvordan Norge ble en stormakt innen olje- og gassproduksjon. Vi blir tatt med tilbake til Stavanger på slutten av 1960-tallet. Oljeselskapene er på vei til å gi opp å finne olje på norsk sokkel. Så snur lykken. Det amerikanske selskapet Phillips Petroleum gjør det første drivverdige funnet av olje. «Lykkeland» tegner et fascinerende portrett av en sentral periode i moderne norsk historie. Men den forteller ikke bare om ei tid som har vært. Serien sier også noe viktig om den tiden vi står foran.

For Norge står overfor en situasjon som minner om den Stavanger var i før oljen. Det var en by som trengte et næringsliv med flere ben å stå på. Nå trenger Norge et grønt skifte og nye næringer som kan ta over når olje- og gassaktiviteten går ned.

Ingen vet sikkert hva som kommer til å bli de nye og viktige næringene for Norge, men vi vet at vi må være forberedt når mulighetene kommer. Og de mulighetene må være bærekraftige. Vi har sluttet oss til Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Det er avtaler og mål vi må holde.

På klimamøtet i Polen ble verden nylig enig om felles regler for hvordan landene skal gjennomføre Parisavtalen. 1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel viser hvor alvorlig situasjonen er og at vi har det travelt. Derfor satser regjeringen tungt på forskning og innovasjon. Gjennom et teknologiløft, nye tiltak for å få mer forskning og utvikling i næringslivet og enda bedre kvalitet i høyere utdanning ruster vi oss for framtida.

Rask teknologisk utvikling og globalisering har endret hverdagen vår. Det gir utfordringer, men også muligheter. Teknologiske endringer som bruk av kunstig intelligens, 3D-printing og sensorteknologi kan føre til at produksjon av varer og tjenester her hjemme kan konkurrere med lavkostland.

Brukt riktig kan det gi oss grønn næringsvirksomhet og flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser over hele landet. For det å finne gode, bærekraftige løsninger på vår tids store utfordringer, kan også være svært lønnsomt økonomisk. FNs Global Compact har regnet ut at markedet for løsninger på FNs bærekraftsmål utgjør om lag 100 trillioner norske kroner for privat sektor. Det er en helt utrolig sum. Oljefondet vårt er for eksempel «bare» verdt nærmere 8,5 billioner kroner. Her finnes det store utfordringer og store muligheter.

For å sikre at vi bruker teknologien til å gi oss et rikere og bedre liv, må vi forske mer og være mer innovative. I dag bruker vi om lag to prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning og utvikling. Det er for lite. Vi ønsker å øke det til tre prosent innen 2030, og veksten må komme i bedriftene. Derfor satser vi på tiltak som skal hjelpe bedrifter til å se verdien av å satse mer på forskning og utvikling.

De teknologiske mulighetene gjør at vi trenger utdanninger som gir oss studenter som kan bruke teknologien, tenke kritisk rundt den og utvikle den videre. Nyutdannede studenter tar med seg den forskningsbaserte kunnskapen fra universiteter og høyskoler rett inn i nærings- og arbeidslivet. De bidrar med nye innfallsvinkler. Det trenger vi. Derfor skal det satses på enda bedre utdanning som svarer på det behovet arbeidslivet har i dag og i framtida.

Hva kan vi lære av «Lykkeland»? Serien viser oss en by og et land som tok mulighetene oljen førte med seg. Visst var det et lykketreff at vi fant olje. Men hvordan vi har håndtert oljerikdommen og bygget opp høyteknologiske industrier landet rundt er ikke flaks. Med fornuftig politikk sikret vi eierskap over havbunnen. Ved hjelp av dyktige fagarbeidere og ingeniører klarte vi å få oljen opp og bygge en leverandørindustri landet rundt. Og kanskje aller viktigst: Vi har sørget for at oljeinntektene kommer alle til gode.

Akkurat som «Lykkeland» viser oss hvordan Norge tok mulighetene i oljealderen, må vi igjen satse på de mulighetene som ny teknologi, kunnskap og forskning gir for å skape et bærekraftig samfunn. Det er få land som har et bedre utgangspunkt enn oss. Vi har dyktige fagarbeidere og en høyt utdannet befolkning. Vi har et velfungerende demokrati og en sterk rettsstat. Vi har en økonomi de aller fleste kan misunne oss. Gjennom å satse på kunnskap, kompetanse og forskning har vi muligheten til å fortsette å være et lykkeland.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.