THEORIN OG PRAKSIS: Svenskenes kanskje største krimforfatter for øyeblikket er ute med en samling korttekster på norsk. Johan Theorin har bedre grep om romanen enn om novellen, men tekstene gir likevel et interessant innblikk i hans arbeidsmetoder, mener anmelderen. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
THEORIN OG PRAKSIS: Svenskenes kanskje største krimforfatter for øyeblikket er ute med en samling korttekster på norsk. Johan Theorin har bedre grep om romanen enn om novellen, men tekstene gir likevel et interessant innblikk i hans arbeidsmetoder, mener anmelderen. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Hvordan går det når langdistanseløperen prøver seg på sprint?

Krimforfatter Johan Theorin med ny bok.

ANMELDELSE: Kanskje er Johan Theorin Sveriges fremste krimforfatter for øyeblikket. De tre romanene Skumringstimen, Nattefokk og Blodleie har skaffet ham mange lesere også i Norge.

Nå er han ute med en samling korttekster, skrevet på ulike stadier i forfatterskapet.

Teori og praksis
I kvalitet står de klart tilbake for romanene, men den theorinske grunnstemningen, sansen for det overnaturlige og dragningen mot det groteske, gjennomsyrer likevel hver side.  

Forfatteren har supplert hver enkelt fortelling med en kort innledning der han redegjør for dens tilblivelseshistorie, hvordan ideen oppsto, og hvordan han har omsatt den til litteratur.

Flere av tekstene har, som romanene, hentet handling fra Öland. Her er det skrekkhistorier, spøkelseshistorier, tusser, troll, havmonstre og science fiction om hverandre.

Boblende fantasi
Den mest interessante er kanskje tittelfortellingen Bølgerytteren, skrevet til en novellekonkurranse da Theorin var 21 år. Selv om fortellingen preges av et visst overmot og mangel på selvbeherskelse i de maleriske beskrivelsene av en voldsom storm som feier over Öland, har den i seg mye av det som senere har blitt Theorins varemerke, de fint utpenslede naturstemningene og en nærmest boblende fantasi.  

Hvordan går det når langdistanseløperen prøver seg på sprint?

Hva er det så vi mister i dette kortformatet? Først og fremst Theorins talent for å bygge uhyggelige stemninger. Det kommer ikke helt til sin rett i en sjanger som krever atskillig høyere presisjonsnivå enn den episke kriminalromanen.