DEBATT

Europadebatten:

Hvordan hadde Europa sett ut om EU-motstanderne fikk bestemme?

Deler nei-bevegelsen virkelig synspunktet til Donald Trump om at det beste for Europa er at EU oppløses?

MÅ TA ANSVAR: - Dessverre har vi i Norge, gjennom å avvise EU-medlemskap, ikke vært villig til å ta vår del av ansvaret for freden i Europa, skriver kronikkforfatter og mener norsk EU-debatt er nedstemmende. På bildet er statsminister Erna Solberg i ett av sine møter med EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
MÅ TA ANSVAR: - Dessverre har vi i Norge, gjennom å avvise EU-medlemskap, ikke vært villig til å ta vår del av ansvaret for freden i Europa, skriver kronikkforfatter og mener norsk EU-debatt er nedstemmende. På bildet er statsminister Erna Solberg i ett av sine møter med EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I sin utmerkede bok om første verdenskrig beskriver Norman Stone hvordan den ekstreme nasjonalismen på begynnelsen av 1900-tallet erstattet det foregående århundrets liberale ortodoksi. Resultatet kunne vi observere i 1918: Milliontalls drepte og et kontinentet i ruiner.

Når vi i år markerer 100 år siden første verdenskrig, bør vi legge oss på minne at europeisk sikkerhet ikke er et trivielt forhold. Det var nettopp denne erkjennelsen som la grunnlaget for det europeiske fellesskap (senere EU) – og det er knapt mulig å overvurdere dens betydning for freden Europa.

Hvor viktig EU (eller i det minste velfungerende internasjonale institusjoner) er for fredelig sameksistens kan illustreres gjennom å studere foranledningen til første verdenskrig.

Som den britiske historikeren A.J.P. Taylor påpekte, var det ingen av statsmennene som ønsket krig – men i det som likevel endte med å utløse verdenskrigen, spilte en rekke ulike faktorer som opprustning, mobilisering og hemmelige allianser sentrale roller.

En underliggende årsak finner vi i den britiske og franske redselen for at Tyskland etter samlingen i 1870 skulle vokse seg for sterk, samtidig som tyskerne fryktet at Russland skulle vokse seg for sterk. Dette, kombinert med sterke nasjonale spenninger innad i det Habsburgske riket, gjorde at en krig ingen egentlig ønsket brøt ut.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer