OMSORG FOR DE SVAKE: Vi nordmenn bør egentlig bare juble av glede, og gå ut på gata for å danse. Men så må vi finne overskudd til å vise omsorg for de svake, skriver Abid Raja.

Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
OMSORG FOR DE SVAKE: Vi nordmenn bør egentlig bare juble av glede, og gå ut på gata for å danse. Men så må vi finne overskudd til å vise omsorg for de svake, skriver Abid Raja. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Hvordan hadde vi følt det om våre egne barn hadde blitt tvangsreturnert?

Trygve Hegnar burde vise empati.

Debattinnlegg

Vi som bor i Norge har det veldig bra. For de fleste av oss blir det faktisk ikke bedre enn sånn vi har det i dag. Det som er fantastisk er vanskelig å forbedre. Aldri har noen i verdenshistorien levd bedre enn oss nordmenn, og ingen andre i verden nå i vår samtid har det bedre. Vi bør egentlig bare juble av glede, og gå ut på gata for å danse. Men etter det, må vi ha overskudd til se rundt oss for å hjelpe de svake.

  For de svake finnes i landet vårt. Det kan være gutter i Finnmark eller gutter med innvandrerbakgrunn på Østlandet som ikke klarer fullføre videregående skole. Det er 100.000 barn i Norge som lever under vedvarende fattigdom - barn som er født inn i skjebner som fører til utenforskap. Omtrent halvparten av muslimske barn i Norge lever under fattigdom - hvilken sjanse har de til å skape seg like gode liv som alle oss som har lykkes? 
Svake er også de norske eldre som er forlatt i ensomhet. Jeg skammer meg når jeg ser våre eldre gråte av ensomhet, når etterkommernes jag etter selvrealisering ikke levner tid til familien. Eller at folk ved nådd pensjonsalder mister all verdi for samfunnet, selv om de kan mer enn noen gang før og i sum kan mer enn de yngre av oss. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

  I verdens beste land topper vi statistikken over overdosedødsfall, fordi vi ikke makter å ta vare på våre rusavhengige.  Vi har innvandrerkvinner og innvandrerbarn som lider seg igjennom et liv med undertrykkelse og hjemmets terror, tvangsekteskap, sosial kontroll og oppdragervold. 
Ja, det finnes svake grupper. Jøder og muslimer som utsettes for rasisme og skjellsord, asylsøkere som anses som nasjonens største byrde. Det er særlig lite sjarmerende når milliardærer som Trygve Hegnar vil ha lengeværende asylbarn sendt fra trygge Norge til Afghanistan og Nigeria, og ikke bruker den empatien han jo må besitte til å snakke varmere for at disse barna kan få en sjans her i Norge, selv om foreldrene har jukset. 
For hvem av oss i Norge hadde ikke gjort det samme, hvem av oss hadde blitt sittende stille om forholdene i Norge ble som i Afghanistan? Og hvordan hadde vi følt det på egen kropp om vi med våre barn hadde blitt tvangsreturnert til ett av verdens verste land å vokse opp i - returnert til et liv i elendighet. 

Jeg kan si en ting fra hjertet.
Vi som representerer Venstre på Stortinget har tenkt å fortsette å gjøre det vi kan for å gi vår nasjons borgere som lever på skyggesiden av samfunnet en real sjans i livet og for å styrke Norges internasjonale solidaritet. Men det er ikke gjort i en jafs. Med våre 5.2 prosent har vi allerede flyttet noen fjell. Nå går inn i en lokalvalgkamp, hvor vi ber om tillit for flere lokalpolitiker som pusher oss til å flytte fjellene enda lenger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook