Hvordan har Erna Solbergs sprikende staur prestert i året som er gått?

I dag stenger Stortinget for sommeren, og regjeringen gjør seg klar for høstens valgkamp. Dagbladet har vurdert statsrådenes innsats det siste året.

Kommentar

Erna Solberg (H)

Statsminister

Har i fire år båret mer sprikende staur enn Per Borten og fortjener kred for det. Visjonen om en firepartiregjering er likevel stein død i valgåret. Solberg lar statsrådene fronte de kontroversielle sakene, og kunne oftere tredd tydeligere inn selv. Trygg og tillitsvekkende, så populær at hun er Høyres sterkeste kort.

Siv Jensen (Frp)

Finansminister

Nedjustert avkastningskravet for oljefondet fra fire til tre prosent, men har fått gjennomslag for høy oljepengebruk. Må ta sin del av ansvaret for budsjettkrisa i vinter etter at Frp stilte ultimatum om ikke økte avgifter for bilistene. Godt likt blant velgerne, 72 prosent mener hun gjør en god eller middels jobb.

Les også: Bruker for mye penger, kunne sentralisert mer, nøler i sikkerhetspolitikken og somler med klimatiltak. Dagbladets kommentatorer har vurdert fire sentrale politikkområder for regjeringen.

Terje Søviknes (Frp)

Olje- og energiminister

Følger opp regjeringens offensive oljepolitikk, og utlyste i vår 24. konsesjonsrunde. Ivrer sterkt for mer oljeleting i nord, selv selskapene er mer tilbakeholdne. Litt mye Møllers tran? Led i så måte nederlag da Stortinget nylig på nytt avviste å flytte iskanten nordover, selv om meldingen som ville åpne for dette kom fra klima og miljødepartementet.

Anniken Hauglie (H)

Arbeids- og sosialminister

Hektisk innspurt. Fått lagt fram forslag til kutt i trygdeeksport, som har vært varslet lenge. Smidigere dagpengereglement er kommet på plass, og i siste liten varsler hun høring om forbud mot nulltimerskontrakter og strengere regler for innleie av vikarer. Arbeidsledigheten faller, men andelen sysselsatte faller. Her mangler hun resultater.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Kunnskapsminister

Røe Isaksen har lansert tre stortingsmeldinger – med hell. Har fått hard medfart fra lærerorganisasjoner for firerkrav i matte og norsk for lærerstudenter. Markerer seg greit i skolepolitikken og får god uttelling i statsbudsjettene. Lykkes med fraværsgrensa. Burde sett Westerdals-skandalen komme.

Monica Mæland (H)

Næringsminister

Bortsett fra Telenor-bråket, har Industrimeldingen preget året. De burde satt dagsorden i et valgår preget av arbeidsledighet og omstilling, men falt i fisk og ble en tapt mulighet for regjeringen. Til å være en statsråd fra Vestlandet, har Mæland vært svært usynlig omstendighetene tatt i betraktning.

Bent Høie (H)

Helseminister

Nyter stor respekt i sektoren. Gjorde en strålende jobb med å lose prioriteringsmeldingen gjennom Stortinget. Har løftet psykisk helse som et satsingsområde. Overlevde lokalsykehusstriden, men har ikke levert som lovet i statsbudsjettene. Klarer kunststykket å være en godt like helseminister.

Ketil Solvik-Olsen (Frp)

Samferdselsminister

Har levert en eneste stor samferdselsfest i Nasjonal transportplan. Doblet målet om investering på fire år. Stor og viktig seier for Frp i regjering. Kom godt ut av E18-striden i Oslo. Bompenger er en skamplett for Frp. Har fått på plass nytt veiselskap og en jernbanereform.

Frank Bakke-Jensen (H)

EØS- og EU-minister

Har vært Europa-minister i et knapt halvår, men det har ikke manglet saker: Storbritannias pågående utgang fra EU med muligvis alvorlige følger for Norge, kriser på mange hold i EU og strid med Ungarn og Polen om bruk av EØS-midlene. Likevel usynlig. Bekrefter Ap-leder Jonas Gahr Støres poeng om at EU-sakene bør inn under utenriksministeren.

Børge Brende (H)

Utenriksminister

Har en aksje i fredsavtalen i Colombia, der Norge bidro under forhandlingene. Har normalisert forholdet til Kina, men til hvilken pris? Lyktes i å få den dødsdømte Joshua French hjem fra Kongo. Balanserer mer eller mindre elegant mellom å være hauk mot Russland i NATO og due i bilaterale møter. Pinlig håndtering av Norges stemmegivning da Saudi-Arabia fikk plass i FNs kvinneråd.

Vidar Helgesen (H)

Klima- og miljøminister

Til tross for rasende bønder og trusler om mistillit fra partifeller har han vært stø i ulvesaken. Skulle vært tydeligere i Stortinget på forhånd om et mulig utfall, men har siden forholdt seg juridisk korrekt. Landet en klimalov - som ble skjerpet i Stortinget, og lagt fram en svak klimamelding på tampen av stortingssesjonen.

Per-Willy Amundsen (Frp)

Justis- og beredskapsminister

Justissektoren burde være et paradeområde for et lov og orden-parti som Frp, men Amundsen sliter med å markere seg og partiet. Arvet nærpolitireformen som har fått hard medfart både politisk og i etaten. Gjorde vondt verre da han mistet grepet om samlokaliserte nødsentraler og fikk refs av en samlet justiskomite på Stortinget. Juryordningen er blitt endelig avskaffet på hans vakt, men forut var det en mangeårig politisk prosess.

Jon Georg Dale (Frp)

Landbruks- og matminister

I landbrukspolitikken har Frp knapt allierte. Venstre og KrF går ofte sammen med Ap i Stortinget når det gjelder viktige landbrukssaker. I tillegg er landbruksorganisasjonene nesten ikke til å rikke. De ønsker ikke mer markedsretting, liberalisering og sentralisering. Dale står likevel støtt i en utsatt posisjon. Den erfaringen kan være god å ha, for Jon Georg Dale kan få viktigere posisjoner i framtida.

Per Sandberg (Frp)

Fiskeriminister

Ville fjerne leveringsplikten for torsketrålerne, men måtte gå til det uvanlige skritt å trekke stortingsmeldingen etter sterk motstand. Eksport av laks har gått ned i volum på grunn av lus og sykdommer, men ministeren tror likevel verdien kan femdobles. Manglende realisme og uvilje mot effektiv regulering av oppdrettsnæringen, er Sandbergs største svakhet som fiskeriminister.

Jan Tore Sanner (H)

Kommunal- og moderniseringsminister

Sanner har sikret kommunereformen: Antall sammenslåinger blir høyere enn fryktet. Regionreformen er derimot en dårlig løsning uten entusiasme. Har ansvaret for flere vanskelige saker, som minnesmerket ved Utøya og nytt regjeringskvartal. Det løser han bedre enn kritikerne påstår. Mild, men myndig.

Ine Eriksen Søreide (H)

Forsvarsminister

Bredt forlik om Langtidsplanen for forsvaret er godt politisk håndverk og et historisk løft, tross utsatte avgjørelser om landmakten. Håndteringen av beredskapsarbeidet, og rapporten fra Riksrevisjonen, fikk mye berettiget kritikk. Løftet om en ny åpenhet er ikke innfridd.

Sylvi Listhaug (Frp)

Innvandrings- og integreringsminister

Har demonstrert hvorfor hun var et omstridt valg. Er irettesatt i Stortinget for å tøye et tverrpolitisk asylforlik for langt og måtte gjøre retrett om retur til Russland, som betyr at hun feilet i håndteringen av flyktningkrisa på Storskog. Måtte snu om bosetting av mindreårige asylsøkere. Virker mer opptatt av signaler enn å skape mest mulig gjennomslag i praktisk politikk.

Linda Hofstad Helleland (H)

Kulturminister

Ingen tvil om kjepphesten: Kultur som næring. Ellers er kulturvisjonene få. Pinlig Facebook-forståelse av kultur (dugnad og grøt!), mens store saker som NRK-lisensen, TV2-avtale og kriserammet medieøkonomi henger i lufta. Reddet Nationaltheatret i 12. time. Pluss for hard håndtering av sportspamper og prioritering av kvinner i lederstillinger.

Solveig Horne (Frp)

Barne- og likestillingsminister

Fikk til slutt gjennom en felles diskrimineringslov i Stortinget etter å ha måttet snu om sentrale punkter som særstilling for kvinner og aktivitetsplikten. Barnevernet har vært en uoverkommelig oppgave. En reform som gir kommunene mer ansvar er velkomment, men uten penger lite verdt. Viktig ministerpost som regjeringen forsømmer.

Vi har brukt disse kriteriene:

1 Hva har vært statsrådens strategi. 2 Har statsråden fått gjennomslag internt. 3 Har statsråden fått gjennomført politikken i tråd med egne målsettinger. 4 Har statsråden unngått å bli styrt fra Stortinget. 5 Har statsråden overbevist velgerne om at han eller hun gjør en god jobb.

Vurdert av Dagbladets lederavdeling og politiske avdeling.