Elitedebatten:

Hvordan har Trygve Slagsvold Vedum klart å ta monopol på helt normal folkelighet?

Han er faktisk ikke den eneste folkelige fyren på Stortinget.

Folkelige: Ap-leder Jonas Gahr Støre, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Petter Pilgaard. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Folkelige: Ap-leder Jonas Gahr Støre, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Petter Pilgaard. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer
Kommentar

NHOs staselige årsmiddag foregår omtrent akkurat slik du ser det for deg. Store deler av den norske makteliten, enten de kommer fra næringslivet, politikken eller pressen, er samlet for å bryte brødet og drikke vinen. Før middag, med glasset i hånda, vandrer de fra snakkesirkel til snakkesirkel – alltid med blikket søkende rundt seg etter den neste mingle-erobringen for kvelden.

For de fleste er ikke denne middagen en stor begivenhet, men et gledelig gjensyn. Stemningen er som champagnen; lett og sprudlende.

Spenningen øker imidlertid når tiden er inne for å samles rundt de hvite dukene. En etter en siger folk til sitt nummererte bord og krysser fingrene for at det blir en ansamling morsomme og interessante mennesker.

Det er nemlig litt viktig hvem man sitter med. Flere ganger kom det en person bort til bordet jeg var plassert på og klaget over at bordet hennes var så kjedelig. Ryktet gikk om at en tidligere statsråd var misfornøyd med sitt bord. Et godt stykke til venstre for meg så jeg en statssekretær jeg tror seriøst vurderte selvskading. Også makteliten kan foretrekke Netflix og sofaen. Ingen vil ha tørrpinnen av ei tante til bords i familieselskapet.

Ved mitt bord ble det sladret om både tidligere og nåværende politikere folk hadde jobbet med. Slike tilstelninger blir en slags ventil for dem som ellers jobber under stort press: De må lette litt på trykket iblant. Alt lå til rette for den ene grove historien etter den andre.

Men slik ble det ikke. Alle fortellingene om folk jeg bare kjenner som litt kjedelige slagordmaskiner fra TV-ruta, var varme og fine. Politikerne var like rause med motstandere som de var hyllende om sine egne. Jøss, tenkte jeg, hvordan har Trygve Slagsvold Vedum klart å ta monopol på helt normal folkelighet? På hvert sitt rare vis, er politikerne jeg fikk høre om som folk flest alle som en.

Det etterlatte inntrykket etter dobbelt så mange vinglass som timer rundt bordet, var at norske politikere har langt mer vidd, vett og personlighet enn de klarer å få fram på TV eller i avisspaltene.

Det bør kanskje ikke komme som en overraskelse, men jeg ble likevel litt lei meg på deres vegne. Hvorfor får de ikke dette fram? Hadde jeg enda visst at den eller den faktisk var en lun person, ville jeg sett annerledes på henne og ham. Kanskje kunne et ærligere innblikk ført til mindre forakt for elitepolitikere.

Fordi det er vanskelig å kommunisere personlighet når det er politikk de skal prate om, opplever trolig mange at de vi stemmer på, ikke likner oss selv. Da oppstår en (ofte) kunstig, men sikkert også selvforskyldt, avstand.

Jeg vet ikke hvordan vi får gjort noe med det, men en mulig start er kanskje å delta på færre profilerte elitesamlinger. Uansett må du ta meg på ordet, kjære leser: Selv om de spiser andelårstaco og vintage Norvegia på NHOs årsmiddag framfor Tex Mex Taco Dinner Kit og Jarlsberg, er makteliten stort sett bare folk, de også.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.