Hvordan kan det være kjedelig å skyte roboter?

«Terminator»-spillet feiler stort.

|||Å PLAFFE LØS på ondsinnede roboter med tungt skyts i dataspill burde virkelig være en artig affære. Likevel har «Terminator»-spillene gjennom historien hatt et velfortjent dårlig rykte hengende over seg.

Når en ny runde med Terminator-filmer nå er i ferd med å skylle over oss, er det de svenske spillutviklerne Grin som har fått sjansen til å vise robotskyting har noe for seg.

Grin leverte nylig fra seg spillkalkunen «Wanted: Weapons of Fate», som også fikk en toer da det ble anmeldt. Forventningene var altså ikke helt på topp - og det skulle raskt vise seg at det var god grunn til uro.

I SPILLET STYRER du John Connor gjennom lite gjestmilde Los Angeles-ruiner noen år før handlingen i filmen finner sted. Skynet har full kontroll over gatene, der robotfarer lurer rundt hvert hjørne.

Da er det godt at du har mulighet til å skjule deg bak disse hjørnene. Spillet legger nemlig opp til at du må ligge i dekning bak gjenstander for å unngå å bli brutalt pløyd ned av de overmenneskelige fiendene, så ikke ulikt «Gears of War» og hundre andre actionspill rykker du gradvis fram mellom skjulesteder.

Noen av robotene har svake punkter, som krever at du må skli deg fra dekningsplass til dekningsplass for å flanke dem med resten av laget ditt. Du merker lett når du kommer til et nytt område der robotene vil dukke opp, ettersom de alle er utformet som små arenaer med skjulesteder rundt store deler av midtpartiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DERMED KAN DU forvente deg at robotene beveger seg innenfor sitt lille, forhåndsdefinerte område - et område de ikke beveger seg utenfor. Din jobb blir derfor å komme deg bak robotene, for så å skyte dem i ryggen.

Som regel snur de seg da etter deg, og du er dermed like langt. Dette hadde vært helt ok om dine lagkamerater hadde klart å plassere skytset i ryggen på dem like effektivt som du gjør, men de står i stedet og fomler uten å gjøre en effektiv jobb.

1

Akkurat dette aspektet fungerer mye bedre når du spiller i samarbeid med en kompis, noe du har mulighet til. Da kan den ene fungere som lokkedue, mens den andre faktisk gjør en jobb når det sårbare området, markert med rødt, er åpent for tilhugg.

SLIK SKYTER DU deg gjennom de mellom fire og fem korte timene det tar før spillet er slutt.

Selv om spillet er over nesten før det har begynt, rekker det likevel å gjenta seg selv til det nær kjedsommelige, med områder som er helt like hverandre. Det er helt greit med ruiner i postapokalytiske spill, men det kan også bli litt for mye av dem når det bare varieres med de sedvanlige fabrikk- og undergrunnsbanebrettene.

Skytingen til beins avbrytes bare av noen sekvenser der du skyter fra kjøretøyer i bevegelse, sekvenser som forsåvidt er helt ordinært greie.

DET ER VIRKELIG litt av en suppe Grin har prestert å levere. Den kunstige intelligensen er altså under enhver kritikk både hos lagkameratene dine og robotene dere kjemper mot.

Men i tillegg er bevegelsene dine sterkt begrenset i spillbrettene. Skuespillet (uten Christian Bale) er begredelig. Og om du dør, må du vente på en lang innlasting, se kuttscener som ikke kan hoppes over, og spille gjennom en god del før du får prøve på nytt. Pluss tekniske feil og mye annet grums.

Tenk så fett et «Terminator»-spill kunne vært om en utvikler med snev av ambisjoner og talent fikk prøve seg. Med «Terminator Salvation» kan jeg dessverre ikke si annet enn at ventingen fortsetter.

Det eneste virkelig positive ved spillet for achievement- eller trophy-samlere på Xbox 360 og PS3, må være at du får full pott på de få timene spillene varer. Det er en fattig trøst, om noe.

Hvordan kan det være kjedelig å skyte roboter?