SOLDATER: Israelske soldater deltar i øvelse nær et forlatt hotell i det sørlige Israel. Foto: Amir Cohen / REUTERS / NTB scanpix
SOLDATER: Israelske soldater deltar i øvelse nær et forlatt hotell i det sørlige Israel. Foto: Amir Cohen / REUTERS / NTB scanpixVis mer

Jødehat:

Hvordan kan jeg fordømme forsvarspolitikken til Israel?

Naziarven og jødehatet.

Meninger

Spaltist

Tonje Gjevjon

er billed- og preformancekunstner.

Siste publiserte innlegg

Mine besteforeldre var medlemmer av Nasjonal Samling (NS). De ble dømt for det og min bestefar sonet en fengselsstraff etter krigen. Bestemor slapp å sone, for noen måtte ta seg av de tre «naziungene» de hadde født. En av dem var moren min. Fordi moren min var «naziunge» har jeg vokst opp med bøker om andre verdenskrig, jødeutryddelse og jødisk kultur.

Å ha nazister i familien har utvilsomt påvirket mitt syn på jøder. Jeg har tenkt mye på jødehatet og de grusomhetene som ble gjennomført av til dels kunnskapsrike mennesker. Det mangler jo ikke på dokumentasjon av hvordan propaganda mot jøder vokste frem og ble dyrket i Europa. Det manglet heller ikke på «vanlige mennesker» som ga jødene skylden for arbeidsløshet, dårlig økonomi og egen mislykkethet.

Vi har alle sett bilder av jøder stuet inn i togvogner med destinasjon Auschwitz eller en av de andre konsentrasjonsleirene. Vi har vokst opp med fotografier og filmer om Holocaust. Vi vet at det var vanlige mennesker som anga jøder, utøvde vold mot jøder, pekte på jøder som avskum og utførte bestialske medisinske eksperimenter på jødiske barn, kvinner og menn.

Bestefar var dikter og kunstner, akkurat som Knut Hamsun. Jeg var fire år da han døde, likevel husker jeg ham godt. En rar, varm og morsom fyr. Jeg har fotografier av bestefar i Tyskland sammen med Hitlers utvalgte menn. Det er vondt å se bestefar blant disse krigsforbryterne. Men fakta er at både bestefar og bestemor romantiserte omkring det ariske og «norske». De var nasjonalromantikere.

Selvforherligelsen var absolutt tilstede og sånn sett deltok de i dyrkelsen av det hvite overmennesket (Übermensch). Og det er her det meste av den ondskapen vi ser utfolde seg starter, i en sjukelig narsissisme og et narsissistisk raseri. Når den sjukelige narsissismen får makt er vi fanget i vrangforestillinger og et meningsdiktatur der kun narsissistens sannhet gjelder.

«Naziunger» har fått gjennomgå for foreldrenes valg. Moren min byttet etternavnet sitt så jeg ikke skulle gjennomgå det samme som hun gjennomgikk. Hun har alltid tatt avstand fra sine foreldres nazisme og gitt uttrykk for at det ikke holder å hevde at man ikke visste om nazistens jødehat. For som hun alltid har sagt; hver og en av oss har et ansvar for å sette oss inn i nye ideologier, og når det kommer til bruk av begreper som arisk skal vi være på vakt.

I motsetning til nazistene som vil forby det frie ord og ytringsfrihet er nettopp ytringsfriheten den verdien hun verner aller mest om. Jeg har det samme forhold til ytringsfrihet og forstår hvorfor jøder og Israel må beskytte seg mot jødehat og andre staters ønske om å utslette staten Israel.

I dag ser vi igjen systematisk trakassering, propaganda og karikaturtegninger som repeterer tegningen av jøder som onde, grådige og urene. Jeg lurer på hva jeg ville gjort om det var jeg som var jøde og mine foreldre eller besteforeldre hadde opplevd Holocaust. For hva forventer vi av jødene i Israel og ellers i verden? Og hvordan kan jeg fordømme forsvarspolitikken til Israel?

Om du vil se samtidspropaganda mot Israel så ta en titt på denne videoen. Eller se dokumentaren Jews in Norway, der TV2 undersøker norsk antisemittisme.

Den jødiske befolkningen i Israel er sammensatt og noen av dem ønsker ikke at Israel skal eksistere i det hele tatt. Samtidig er det viktig å huske på at mange israelske soldater er drusere, arabere (stort sett kristne), tsjerkessere og andre ikke-jøder. Mange arabere gjør en stor innsats, til og med som offiserer i den israelske hæren. Beduinene er berømte som sporfinnere i ørkenen og jobber som grensevakter.

Så det er ikke bare jøder som forsvarer Israel, og det er ikke alle jøder som forsvarer Israel heller. Men jødehatet fantes lenge før Israel og har en lang historie. Tyskland føler et spesielt ansvar for Israel og har gjort helomvending med hensyn til sitt forhold til jøder. I Norge ligger jødehatet og ulmer, men vi snakker ikke om det. Det er vi nødt til.

Vi er også nødt til å snakke om Israel, og deres ytre trussel. Landet har god grunn til å konstant ruste seg mot en ny trussel mot jødene. De vet at det ikke er noen grense for den brutaliteten vi mennesker kan utsette en folkegruppe for. Jøder kan ikke tillate seg å være naive. De har erfaringen i blodet.

Det er helt rasjonelt å basere seg på de erfaringene man har. Hvordan kan jeg forlange at Israel skal se forbi alle truslene og ta sjansen på at det går bra hvis de er mindre på vakt? For er ikke Israel omgitt av arabiske land som ønsker Israel utslettet?

I Palestina finner vi Hamas som har hatt, og har, som målsetting å utslette Israel. Dette er realiteter Israels regjering og befolkning må forholde seg til. Så hva kan jeg ikke akseptere at Israel gjør for å sikre seg?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook