Debatt: Sikkerhetsklarering

Hvordan kan staten beskytte seg selv?

Skal sikkerhetsklarering være forenlig med retten til å realisere ens lykke gjennom ekteskap med den man vil?

MENNESKELIG DIMENSJON: Vår nye minister for samfunnssikkerhet skal arbeide med menneskelige, teknologiske og organisatoriske sikringstiltak slik at vi alle skal ha det trygt, skriver innsenderen. Her er samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde på vei til budsjettkonferanse 19. mars i år. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
MENNESKELIG DIMENSJON: Vår nye minister for samfunnssikkerhet skal arbeide med menneskelige, teknologiske og organisatoriske sikringstiltak slik at vi alle skal ha det trygt, skriver innsenderen. Her er samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde på vei til budsjettkonferanse 19. mars i år. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer
Meninger

Svaret må nødvendigvis være nei dersom svaret skal være kategorisk, selv om Anders Romarheim gir uttrykk for det motsatte i sitt innlegg i Dagbladet 23. mars. Årsakene til dette er sammensatte, og kan være utfordrende å både forklare og forstå. I innlegget til Romarheim bringes det fram flere forhold, og han kommer også med forslag til endringer. Jeg mener at foreslåtte virkemidler verken gir effekten eller endrer praksis slik han ønsker.

Utgangspunktet for prosessen som gjennomføres før man avgjør om en person kan sikkerhetsklareres, er at samfunnet både stiller krav til og forventer at ikke alle skal kunne få tilgang til nasjonens hemmeligheter og viktigste verdier. Og det er faktisk det som er resultatet av en innvilget sikkerhetsklarering, – vi får tilgang til gradert informasjon som skal beskyttes av sikkerhetsmessige grunner.

De fleste som har en sikkerhetsklarering, og også de som ikke har det, vil trolig sette pris på at staten har mekanismer som reduserer risikoen for at uvedkommende får tilganger de ikke skal ha, enten direkte eller indirekte.

Hvordan kan staten beskytte seg selv og sine verdier dersom en privatpersons rett til å realisere sin lykke skal ha prioritet?

Det vi gjør i livet vårt, både før man får og mens man har en gyldig sikkerhetsklarering, må ha betydning for klareringsmyndighetenes avgjørelser. I de fleste tilfeller påvirker våre livsvalg avgjørelsene i en positiv retning. Samtidig er det forhold i enkeltsaker som kan medføre at man mister sin sikkerhetsklarering.

Som klareringsmyndighet må vi innhente informasjon – også gjennom egne sikkerhetssamtaler der hvor det nødvendig. Våre avgjørelser skal basere seg på en helhetlig og individuell vurdering, i motsetning til en sjablongmessig tilnærming. Det siste ville vært lettere å informere befolkningen om og forholde seg til.

Denne tilnærmingen er ikke ønsket, og er nettopp årsaken til at EOS-utvalget presiserer at klareringsmyndighetene skal påse at sakene er så godt opplyst som mulig før en avgjørelse fattes. Jeg tolker, i motsetning til Romarheim, EOS-utvalget til å påpeke svakheter ved saksbehandlingen og ikke ved avgjørelsene. Når det gjelder avgjørelsene kan jeg ikke se at EOS-utvalget påstår at sikkerhetstjenestene i dag diskriminerer, ei heller etter etnisitet.

Klareringssaker som involverer annet statsborgerskap er i mange tilfeller utfordrende. Det stilles krav til at klareringsmyndigheten skal vurdere blant annet lojalitet, og da om lojaliteten til den som skal klareres vil ligge hos Norge eller en annen stat om det oppstår en interessekonflikt.

Dette innebærer å vurdere forhold som kan føre til at personen selv, personens ektefelle eller andre nærstående, utsettes for trusler mot liv, helse, frihet eller ære. Hvilket kan føre til at personen blir presset til å skade våre egne nasjonale sikkerhetsinteresser. Med andre ord handler ikke en klareringsavgjørelse om hvorvidt klareringsmyndigheten velger å stole på den som trenger sikkerhetsklarering i sin jobb eller ikke, det handler om en helhetlig vurdering av langt flere forhold.

Vår nye minister for samfunnssikkerhet skal arbeide med menneskelige, teknologiske og organisatoriske sikringstiltak slik at vi alle skal ha det trygt. Vi setter opp betongelementer på Karl Johan og vi har stort fokus på IKT-sikkerhet, vi oppdaterer jevnlig både antivirusprogrammer og brannmurer.

Dette er ressurskrevende, men ikke det vanskeligste å håndtere. Det mest utfordrende er den menneskelige dimensjonen. Denne må ikke glemmes, undervurderes eller prioriteres bort. Et eller annet sted i kjeden av teknologi, hierarki og strukturer finnes det alltid et menneske.

Samtlige trusselvurderinger av norske sikkerhetsmyndigheter er tydelige – norske virksomheter er attraktive mål for informasjonsinnhenting av andre aktører. Ett av flere forebyggende tiltak er klareringer, og ja – det er et inngripende tiltak og det skal derfor bare benyttes der hvor virksomhetene har et reelt behov.

Romarheim skriver at «et klareringssystem som avviser for få, er langt verre enn et som avviser for mange». Vi mener at klareringssystemet skal fatte riktig avgjørelse i den enkelte sak, og verken være mildere eller strengere enn hva lovgiver legger opp til. Vi vier derfor mindre oppmerksomhet til andelen som får en positiv eller negativ avgjørelse. Vi forsøker å utrede alle saker så langt som nødvendig, og ja – dette innebærer allerede at klareringsmyndighetene i dag gjennomfører utvidede undersøkelser oftere enn før.

Norge kom nylig på andreplass i en rangering hvor rettssikkerheten i 113 stater ble målt mot hverandre. I motsetning til en rekke andre bakgrunnssjekker, har vi i klareringsinstituttet gode ordninger for både innsyn og klage. Disse blir benyttet.

Ved behov kommer saker også fram til rettsvesenet og EOS-utvalget som sikrer at vi i klareringsmyndighetene kontinuerlig justerer praksis der det er nødvendig. Her får vi viktig tilbakemelding på kvaliteten i eget arbeid. Ordningene gir også borgerne mulighet for rådgivning fra egne advokater med mulighet for innsyn også i graderte dokumenter. Dette gir etter min oppfatning den enkelte borger god rettssikkerhet. At absolutt all informasjon ikke nødvendigvis når personen som søker om innsyn eller klager, handler om sikkerhetshensyn og kildevern – viktige prinsipper som vi også må hegne om.

Utvikling og forbedring av praksis, på alle områder, er alltid ønskelig. Etableringen av Sivil klareringsmyndighet (SKM) er et konkret tiltak for å kunne lykkes på dette området. NSM har tydelig prioritert og støttet opp under denne etableringen. Betydelige ressurser har blitt lagt ned for å sette SKM i stand til å håndtere utfordrende klareringssaker og tilpasse praksis til det nye regelverket som trådte i kraft 1. januar i år. Vi ser fram til å fortsette med det kontinuerlige arbeidet med å redusere sårbarheten i samfunnet vårt, samtidig som vi ivaretar individets rettigheter på best mulig måte.

SKM er en ny klareringsmyndighet og et direktorat som er opprettet som et resultat av behovet for en kvalitetsreform innenfor personellsikkerhetsområdet. Formålet er å øke kvaliteten, effektiviteten og samtidig bidra til økt rettssikkerhet for den enkelte gjennom en mer enhetlig praksis. Behovet for SKM som en ny sentral klareringsmyndighet ble også identifisert på bakgrunn av at kompleksiteten i klareringssaker var økende og fordi det stadig måtte stilles større krav til klareringsmyndighetenes kompetanse.

Ved å slå sammen og dermed også avvikle 25 tidligere klareringsmyndigheter, er forholdene også lagt bedre til rette for samordning av praksis, og utvikling av forbedrede digitale tjenester.

SKM deler oppfatningen til EOS-utvalget om at saksbehandlerverktøyene må forbedres – tiltak er allerede under implementering fra NSM sin side. Vi vil som et ledd i vårt arbeid samarbeide med NSM om en kontinuerlig videreutvikling og forbedring også på disse områdene framover.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.