Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Et arbeiderparti i krise

Hvordan kan vi vinne tilbake velgerne?

Ap klarte å snu tunge nederlag både på 1960- og 1980-tallet. Nå er velgertapet mer dramatisk. Det burde tilsi en grunnleggende debatt om hvem og hva sosialdemokratiet er til for.

BÅDE OG: Vi må kjempe både for plikter og rettigheter, både for integrering og mot diskriminering, både mot kriminalitet og årsakene til den, osv. er et kjennetegn ved sosialdemokratiet. Oppgaven blir å forbedre og utvikle denne måten å jobbe på, skriver kronikkforfatteren. .Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
BÅDE OG: Vi må kjempe både for plikter og rettigheter, både for integrering og mot diskriminering, både mot kriminalitet og årsakene til den, osv. er et kjennetegn ved sosialdemokratiet. Oppgaven blir å forbedre og utvikle denne måten å jobbe på, skriver kronikkforfatteren. .Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

I Dagbladet har det etter kommunevalget vært en rekke utspill om hvorvidt Ap skal samarbeide med MDG eller andre i regjering etter valget i 2021. Dette blir fort en avsporing og er ikke det viktigste spørsmålet for partiet. Samarbeide skal vi nok, men det grunnleggende spørsmålet handler om hvordan vi skal vinne tilbake tidligere kjernevelgere og vise at vi vet hvem og hva vi er til for.

Sosialdemokratiets adelsmerke har vært vår evne og vilje til å fremme interessene til folk som verken topper statistikkene når det kommer til økonomi eller utdanning. Derfor er det ekstra smertelig når det særlig er i områder med mange slike velgere at Ap har gått mest tilbake ved valget. Det gjelder østlige bydeler i Oslo og andre større byer som Trondheim, Bergen, Tromsø, Fredrikstad, Sarpsborg, Lillehammer, Hamar, Ålesund, Moss og Sandnes.

Det gjelder også landet rundt i andre byområder med mange arbeidsfolk som Larvik, Kragerø, Halden, Kongsvinger, Hammerfest, Sogndal, Levanger, Verdal, osv. Enda større tapstall ser vi i småbruks- og arbeiderstrøk i Nord-Norge og ellers i Distrikts-Norge som f eks Alvdal, Berlevåg, Balsfjord, Sunndal, Alstadhaug, Brønnøy, Grane, Oppdal, Grong, Nordkapp, Bardu, Sel, osv.

Det fins selvsagt noen hederlige unntak der det bare har vært liten tilbakegang eller til og med framgang. Det gjelder bl.a. Horten, Kristiansund, Notodden, Namsos, Stavanger og Bodø.

Det er viktig å se på hvorfor de går mot strømmen. Uten at jeg kan nok om lokale forhold her, tyder erfaringene på at selvstendighet og tydelighet lønner seg. Spørsmålet er derfor ikke om Ap bør bli mer som MDG, mer som SV, Rødt eller mer som Sp, men hva som skal kjennetegne sosialdemokratiet.

Jeg mener vi trenger et parti som står for:
1. Både plikter og rettigheter. Det er stort behov for å fornye denne sosialdemokratiske grunnregelen i vår tid. Mange av våre kjernevelgere har den i ryggmargen og blir frustrerte når de ser at den ikke fungerer lenger. Vi bør gå igjennom område etter område i velferdssamfunnet for å forsterke sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Ellers vil mange av sliterne i samfunnet føle seg sviktet og at deres innsats ikke verdsettes nok.

2. Både rettferdig fordeling og grønn omstilling. Våre kjernevelgere må se at vi kjemper mot sosiale forskjeller og at vi stiller opp for dem som har minst. Da må også belastningen ved det grønne skiftet i form av bompenger eller framtidig veiprising eller andre ting fordeles rettferdig, slik at de med dårligst råd ikke rammes hardest.
Hvis våre kjernevelgere med lave inntekter ser at de som kommer best ut av det grønne skiftet og klimatiltakene, er de som har råd til dyre Tesla´er, oppstår det en frustrasjon som har et reelt grunnlag. Framover må sosial fordeling og klimatiltak gå hånd i hånd.

3. Både kamp mot kriminalitet og årsakene til den. Vi ser dessverre mest gjeng- og ungdomskriminalitet i områder hvor folk har lavere inntekter og mindre boliger, som er mange av våre kjernevelgere. De føler seg sviktet hvis venstresida ikke tar tak i de kriminelle, men isteden forstår dem i hjel ved å vise til fattigdom og trangboddhet.

Vi må aldri uttrykke oss sånn at det å komme fra dårligere kår blir en unnskyldning for å bli kriminell. Da drar vi våre egne ned. Vi må være de fremste til å bekjempe kriminalitet på en sterk og god måte, samtidig som vi er de beste til å sette inn tiltak mot fattigdom og utenforskap blant unge.

4. Både krav om integrering og kamp mot diskriminering. Vi har dessverre noen grupper som ser på Norge som «de vantros samfunn» og viser liten interesse for å integrere seg og følge våre regler om likestilling og frihet i valg av partner. Det beskrives seinest i den forferdelige saken om æresvold i Oppegård, som går for retten i disse dager, hvordan de utøver press mot andre.

Vi må huske at det store flertallet med innvandrerbakgrunn, som stiller opp og ønsker et godt fellesskap, blir sviktet hvis vi ikke tar bedre tak i dette. De må oppleve at vi som snakker tydelig om krav til integrering, er deres sanne venner og vil deres beste. Da må vi også vise at vi står opp for dem mot alle former for diskriminering og hets og hat ut ifra hudfarge, bakgrunn, legning, kultur, mm

5. Både nære tjenester i distriktene og reformer. Fra starten av har sosialdemokratiets styrke i Norge bygd på «by og land, hand i hand» og oppslutning blant småkårsfolk i distriktene.

Vår første statsminister som satt lenge nok til å gjennomføre store velferdsreformer, Johan Nygaardsvold, kom selv fra en liten bygd i Trøndelag, Hommelvik. Han gjorde sosialdemokratiet til en reformbevegelse, og reformene var hele tida basert på nærhet og at det skal være likeverdige tilbud i hele landet.

Vi har siden den tid hatt mange trofaste kjernevelgere i distriktene. Når selv disse reagerer jevnt over som ved dette valget, er det all grunn til å tro at det ikke bare handler om en enkeltsak ett sted eller to, men om en mer grunnleggende uro.

6. Både sterk styringsevne og lydhørhet. Mange har stemt på oss fordi de verdsetter styringsdyktighet. Det er ikke slik at sosialdemokratiet trenger å konkurrere om å tilpasse seg ethvert særkrav og enhver aksjon. Men det forutsetter en grunnleggende tillit og kontakt med kjernevelgerne landet rundt. Da må vi ha nok tillitspersoner på grunnplanet som folk kjenner godt og stoler på fra idrettslag, borettslag, fagforeninger, frivillige organisasjoner, osv.

Uten disse mister sosialdemokratiet mye av sin styringsevne, fordi den bygger på tillit nedenfra. Det er viktig å huske på når utviklingen går i retning av stadig flere heltidsansatte politikere som har jobbet med politikk siden skoledagene.

DAGEN DERPÅ: Arbeiderpartiets sentralstyre møtes dagen etter lokalvalget. Vis mer

Det finnes selvsagt andre partier som også er opptatt av disse punktene. Men det å se at vi både må kjempe for plikter og rettigheter, både for integrering og mot diskriminering, både mot kriminalitet og årsakene til den, osv. er et kjennetegn ved sosialdemokratiet. Oppgaven blir å forbedre og utvikle denne måten å jobbe på.

Etter tidligere tunge valgnederlag på 1960- og 1980-tallet evnet Ap å starte store åpne debatter som skapte ny politikk og gjorde at man kom sterkt tilbake. Denne gang er velgertapet større og mer dramatisk – og det skjer på et mye lavere nivå for partiet. Det burde tilsi en grunnleggende debatt om hvem og hva sosialdemokratiet er til for. Jeg håper den kan tas på en ærlig og åpen måte så den blir reell og nyskapende.

«INNMARI VÅRS»: Arbeiderpartiets Jan Bøhler er nok en gang ute med ny musikk. Reporter: Emilie Rydning Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media