DEBATT

Debatt: Astronomi

Hvordan komme til Proxima b?

En framtidig bemannet ferd til Proxima b vil kunne ta ned mot ni år hver vei.

PROXIMA B: Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes skriver om prosjektet Breakthrough Starshot, som vil sende ubemannede minisonder som kan gi oss glimt av planeten Proxima b på nært hold allerede om noen tiår. Foto: Privat
PROXIMA B: Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes skriver om prosjektet Breakthrough Starshot, som vil sende ubemannede minisonder som kan gi oss glimt av planeten Proxima b på nært hold allerede om noen tiår. Foto: Privat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Birger Paulsen tar opp spørsmålet om hvordan man kan reise til planeten Proxima b, som vi skrev om i vår kronikk 21. oktober.

I 2011 begynte en omfattende, internasjonal planlegging av framtidas første interstellare ferd. I forbindelse med en realistisk science fiction-trilogi (Ad Astra) som beskriver den første ferden til et fremmed solsystem, har vi deltatt på flere konferanser i USA organisert av DARPA og senere 100 Year Starship – og hvor organisasjoner som NASA, Icarus, Virgin Galactic og SETI har medvirket. Også tidligere president Bill Clinton har deltatt.

I første omgang planlegger prosjektet Breakthrough Starshot å sende ubemannede minisonder som kan gi nærbilder av planeten allerede om noen tiår. Reisetiden er beregnet å være 20–25 år.

Når det gjelder bemannede ferder ut av solsystemet, har særlig to metoder utpekt seg: kjernefysisk drivstoff og bruk av antimaterie. Kjernefysiske motorer kan gi hastigheter fra tre til ti prosent av lysets, og reisetiden blir da ned mot 40 år hver vei.

Antimaterie, derimot, vil utvilsomt gi høyest hastighet og kortest reisetid. Ved kontakt med vanlig materie omdannes antimaterie til ren energi ved såkalt annihilasjon, noe som gir mulighet for hastigheter over 50 prosent av lysets.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer