Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Hvordan kunne folket bak penis-parken på Frogner forby «Life of Brian»?

Monthy Pythons Eric Idle om Vigelandsparken og dobbelmoral.

HUMORIST OG MUSIKER: Eric Idle (69) er i Oslo for å overvære kveldens premiere på musikalen «Spamalot». Hans store lidenskap er bøker og gitarer. Han har rundt 30 gitarer som han er glad i. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
HUMORIST OG MUSIKER: Eric Idle (69) er i Oslo for å overvære kveldens premiere på musikalen «Spamalot». Hans store lidenskap er bøker og gitarer. Han har rundt 30 gitarer som han er glad i. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer

(Dagbladet:) Atle Antonsen står i disse dager på scenen i forestillingen «Spamalot», hvor han føler han må jobbe på ordentlig for aller første gang.

Men denne uken er også Antonsens store idol, og en av mennene bak den opprinnelige «Spamalot» - Monty Pythons «The Holy Grail» i byen.

Eric Idle er akkurat så rødmusset, smilende og humoristisk som man kan forvente etter å ha ledd seg frynsete av ham i et uendelig antall «Monty Python»-episoder og helaftens spillefilmer. Han ruller med øynene og blotter stadig sine velvoksne tenner i en smittende latter. Før «Spamalot»-premieren i kveld, har han sett prøver med de norske skuespillerne.

- Disse er bra! sier han.

- Jeg har nok erfaring til å se forskjell på godt og dårlig. Det er i det hele tatt fantastisk å møte unge komikere verden rundt og oppleve at de er inspirert av Monty Python.

- Har du vært i Norge tidligere?

- Nei. Jeg burde vært her i 1985, da noen satte opp mitt stykke «Pass the Butler» («Ovenpå og nedentil») på en scene her. Men jeg er glad for å komme til Oslo før jeg må skyves i rullestol.

Penis-parken
- Hvilke forventninger hadde du?

- Jeg vet ikke, fjorder, tungtvann, sabotasje, nazivakter. Du vet. Men jeg skjønner at den tida er over. Det er tryggere her nå. I hvert fall for de norske kvinnene. Jeg ville vært en større fare for dem for 27 år siden. Nå er jeg mer på utkikk etter ei 73 år gammel dame som ikke liker sex.

- Hva har du sett av byen?

- Jeg så denne hoppbakken. Merkelige greier. Folk heises opp i skyene og så fyker de utfor. Man lurer jo; hva slags folk er egentlig dette? Og så har jeg vært i penis-parken.

- Du mener Vigelandsanlegget?

- Det var monumentalt! Man blir inspirert til å kaste seg opp på toppen av en masse mennesker. Hvordan kunne et folk som anlegger en slik park, forby «Life of Brian»?

Elsker bøker
- På bloggen din har du listet opp alle bøkene du har lest, og det er ikke få?

- Jeg leser hele tida. Da jeg var en ensom, liten gutt, var lesningen en flukt fra omgivelsene.

- Du har sagt at skoletida var en perfekt forberedelse til Monty Python?

- Som 15-åring tilhørte jeg en gjeng som konspirerte mot skoleledelsen. Vi sloss for å få drikke øl og jage jenter. Monty Python var også en konspirasjon mot autoritene, gjennom alle de vanvittige innslagene. Fokus var alltid: Hva er det vi angriper? Også i filmene. «Life of Brian» konspirerte mot religionens makt.

- Hva med «Den hellige gral», opprinnelsen til «Spamalot»?

- Den er et angrep på hele denne kristne Wagner-myten som ligger under kong Arthur & Co. Folk kjenner historien, men de aner ikke hva dette med den hellige gral dreier seg om. Det er meget høytflygende. Vi legger en seriøs tone inn i det hele. Alle er veldig alvorlige. Det er trikset. Det er da det blir hysterisk. Man må aldri prøve å være morsom.

Beatles-parodi
- I 1970 var du med på å skape Beatles-parodien Rutles?

- Ingen hadde gjort dét før. Akkurat som ingen hadde våget fleipe med kristendommen. Jeg var bestevenn med George Harrison. Jeg tror John Lennon også likte det. I hvert fall Yoko, selv om jeg hadde lagd en parodi på henne som Hitlers datter. Hun lo så voldsomt at jeg trodde hun skulle kaste opp middagen.

- Hvordan ble «Always Look On The Bright Side Of Life» til?

- Alle disse folkene skulle korsfestes, og vi ville avslutte med en sang, gjerne med litt munter plystring. Jeg dro hjem og slo an noen jazzakkorder på gitaren. Sangen kom på 20 minutter. Seinere la vi inn cockneyslang, etter ei flaske grappa. Det er utrolig, sangen er faktisk blant de ti mest brukte sangene i begravelser i store deler av verden.

- Fins det noe som er for alvorlig til å spøke med?

- Målestokken er H.C. Andersens eventyr «Keiserens nye klær». Du skal alltid kle av autoritene. Det er humorens formål, å bekjempe alt tyranni, sier Eric Idle til Dagbladet.

«LIFE OF BRIAN»: Monty Python-gjengen i «Life of Brian» fra 1979. Foran fra venstre: Michael Palin, John Cleese, Graham Chapman, Terry Gilliam og Terry Jones.
«LIFE OF BRIAN»: Monty Python-gjengen i «Life of Brian» fra 1979. Foran fra venstre: Michael Palin, John Cleese, Graham Chapman, Terry Gilliam og Terry Jones. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media