Hva kan vi gjøre  for at de som nå flykter til oss skal få den samme tryggheten, den samme muligheten som vi fikk? Spør kronikkforfatterne seg, de har selv vært flyktninger til Norge. Bildet er fra Rødby i Danmark hvor en gruppe flyktninger forsøker å komme seg til Sverige. Foto: NTB Scanpix
Hva kan vi gjøre for at de som nå flykter til oss skal få den samme tryggheten, den samme muligheten som vi fikk? Spør kronikkforfatterne seg, de har selv vært flyktninger til Norge. Bildet er fra Rødby i Danmark hvor en gruppe flyktninger forsøker å komme seg til Sverige. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hvordan møte mennesker på flukt

En gang var vi «dem», vi var flyktningene. I dag er vi en del av det norske fellesskapet. Dette er våre råd til hvordan vi bør møte menneskene som nå flykter til oss.

Meninger

I 2005 kom jeg, Siavash, til Norge. Min familie flyktet fra prestestyret i Iran, og jeg kom hit som kvoteflyktning via Ukraina.

I 1993 kom jeg, Nisveta, til Norge. Jeg flyktet fra krigen i Bosnia, den største væpnede konflikten i Europa etter Den andre verdenskrig. Rundt hundre tusen mennesker ble drept i krigen. Jeg kom meg unna.

Jeg husker den dag i dag følelsen av å kunne sitte ute om kvelden og bare kjenne på stillheten, høre regnet, vinden som lekte med trærne. Endelig var jeg trygg.

I dag er vi begge i jobb, vi er aktive i samfunnslivet og vi har norske venner.

Hva kan vi gjøre for at de som nå flykter til oss skal få den samme tryggheten, den samme muligheten som vi fikk? Dette er våre råd til samfunnet:

1. Mottakene må aldri bli mer enn en mellomstasjon

Flyktningemottak er en trygg oase for mennesker som flykter fra krig, det er ubeskrivelig befriende å slippe og tenke på om du overlever dagen og natta eller ei. Men mottak er ingen varig løsning.

Vi mennesker vil videre i livet. Vi lengter etter det normale, det hverdagslige. En jobb, et eget hjem, et sosialt nettverk. Når du har flyktet fra krig, kanskje mistet nære familiemedlemmer, er det å prøve å gjenskape ditt eget trygge hjem utrolig viktig. Å ha din yndlingsblomst i vinduskarmen, henge opp familiebilder (de få som er igjen), bygge ditt eget hjem med minner, fortellinger, latter og fortvilelse, gleder og sorg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor er rask bosetting det aller viktigste for å lykkes med integreringen av flyktninger. SV foreslår en ny modell for bosetting, inspirert av vellykkede erfaringer i Danmark, der kommunene får ansvar for å fordele det antallet flyktninger som faktisk kommer mellom seg. Hvis ikke kommunene blir enige, kan Fylkesmannen fastsette antallet flyktninger hver kommune skal ta imot. Hvis vi skal lykkes med flyktningdugnaden, må alle bidra litt.

2. Integrering fra dag én

Å bli sittende på mottak og uten noe tilbud om arbeid, utdanning eller språkopplæring, er demotiverende og utmattende. For hver dag i passivitet, øker sannsynligheten for utenforskap i det norske samfunnet. Vi må tenke inkludering fra første dag. Barn må inkluderes i barnehage og skole, voksne i lokalsamfunnet og i arbeidslivet. Litt etter litt. Mange flyktninger har med seg minner og erfaringer som kan være vanskelige for oss å forstå. Også barn. Sjansen for god inkludering øker hvis vi styrker tilbudet til alle dem som bærer på dype traumer.

3. Språk og arbeid er nøkkelen

Den første tiden handler det om å få tilbake tryggheten, å stable livet på beina igjen. Men nøkkelen til å leve gode liv her i Norge, er språk og arbeid. Altfor ofte nedprioriteres små og store tiltak som betyr enormt mye for flyktningenes muligheter. Styrket og mer fleksibel norskopplæring, enklere godkjenning av medbrakt kompetanse, og oppsøkende arbeid - ikke minst mot kvinner - lønner seg på lang sikt.

4. Ingenting trumfer nærmiljøet

Noen av våre beste minner fra den første tiden i Norge, er fra de mange frivillige fra lokalsamfunnet som daglig var innom mottaket. De snakket med oss, hjalp oss, skaffet oss små jobber, hjalp oss å lære norsk. Det gjorde mottakstilværelsen enklere, hverdagen ble mer meningsfylt og vi fikk kontakt med mennesker fra nærmiljøet. Denne kontakten er uvurderlig. Å igjen få møte menneskers godhet, vennlighet og raushet føles spesielt godt når du har flyktet fra menneskenes ondskap og brutalitet. Det styrker troen på livet og motiverer til egen innsats og mestring. Det er også gjennom slik kontakt vi får hjelp til å forstå brev fra skole og barnehage, blir med på aktiviteter og dugnader - og kanskje skaffer oss jobb.

Det varmer å se hvor mange som nå stiller opp for å hjelpe de syriske flyktningene. Vi oppfordrer alle til å melde seg som frivillige, for eksempel som flyktningguider eller verger. Dere kan gjøre en stor forskjell i en flyktnings liv!

5. Se etter våre ressurser!

Det er lett å tenke på flyktningene som stakkarslige folk som trenger vår hjelp. Men på norske mottak sitter det folk med store ressurser, som bare venter på å bidra i det norske samfunnet. Fra Syria flykter det leger, sykepleiere, ingeniører, håndverkere og lærere. Det er ikke derfor vi skal ønske dem velkommen, men det ingen grunn til ikke å utnytte de menneskelige ressursene til alle dem som nå kommer til oss. Både for samfunnets og for flyktningenes egen skyld.

Når du kommer til et nytt land, for å starte livet ditt på nytt, er det ingenting du heller vil enn å vise hva du kan. Bidra til fellesskapet, gi noe tilbake. Det å igjen mestre noen oppgaver, gir oss overskudd og styrker oss. Arbeid gir kolleger, du blir bedre i norsk, det blir lettere å ta kontakt med naboen, delta i organisasjonslivet, møte opp på fotballtrening og stille opp på foreldremøtet.

Å bli integrert i et fremmed samfunn er ikke lett. Du må begynne på nytt flere ganger og det krever stor egen innsats. Det blir oppturer og nedturer, ett skritt fram og to tilbake, til du endelig lykkes. Vi andre kan gjøre mye for å gjøre veien lettere å gå.

Da ti tusen bosniere flyktet til Norge på nittitallet, ble de møtt av et stort folkelig engasjement. Frivillige tok kontakt, inviterte barna på fotballtrening og foreldrene på middag. I møte med en ny flyktningkrise trengs det økt statlig innsats for bosetting, språkopplæring og arbeid. Men viktigst er det kanskje at vi alle stiller opp litt hver, at vi gir klar beskjed:

Velkommen til Norge! I dag begynner resten av ditt liv, her sammen med oss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook