MISFORSTÅELSER: I det siste har en rekke saker vært diskutert på både Facebook og generelt i mediebildet, men misforståelsene rundt hva motparten mener har florert i flere av dem, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
MISFORSTÅELSER: I det siste har en rekke saker vært diskutert på både Facebook og generelt i mediebildet, men misforståelsene rundt hva motparten mener har florert i flere av dem, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Misforståelsesepidemi:

Hvordan oppstår alle misforståelsene?

De florerer i offentligheten. Men hvordan oppstår de?

Meninger

I det siste har en rekke saker vært diskutert på både Facebook og generelt i mediebildet, men misforståelsene rundt hva motparten mener har florert i flere av dem. I alt fra #MeToo til hva den ene eller andre politikeren sa på TV ser vi dette.

Mye tyder på at den primære årsaken til at folk mistolker andres tekster, er fordi de skaper en ny mening når de leser teksten til avsenderen. En mening dannes i avsenderen, og avsenderen forsøker å formidle både intensjon og innholdet til meningene sine i form av eller annen tekst eller verbal ytring, men en helt ny mening blir skapt i mottakeren.

Ta for eksempel en helt vanlig kronikk. En avsender kan gjøre et hederlig forsøk på å formidle hva som oppsto i tankene, og dra det inn i selve kronikken. Problemet er at de forskjellige mottakerne har et helt annet utgangspunkt enn avsenderen.

De har ikke nødvendigvis den samme konteksten, hva som følger med teksten, som kulturforståelse, situasjonsforståelse, tekstuell forståelse eller intern institusjonell forståelse, eller koteksten,teksten som følger med teksten, som annen litteratur, eller hva avsender tenkte der og da.

Siden mottaker ikke har tilgang til alt dette, er det ikke utenkelig at de skaper en helt annen mening i sitt hode enn det avsender intenderte for budskapet sitt. Slikt oppstår misforståelser, og når noen med en slags formidlingsautoritet eller høy troverdighet begynner å formidle denne misforståelsen, kan misoppfatningen sette seg blant flere, og slik fortsetter en kjede av misforståelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi kan sikkert skille mellom intenderte og uheldige misforståelser, men skaden er uansett skjedd, og folk mister evnen til å kommunisere.

En person kan ha veldig gode intensjoner med sitt budskap, men kan for eksempel bli tillagt ondskap av en meningsmotstander. En person kan ha intendert til å oppfordre til en ting, men bli tillagt et helt annet ønske for hva man vil gjøre.

Det finnes også de som velger å misforstå med overlegg. For eksempel parodierer de den andres argumenter, og lager en stråmann som er lettere angripe enn det originale argumentet.

Det er de som tillegger andre meninger og intensjoner, men som ikke begrunner dette med en forklaring.

Det er også veldig ofte folk rett og slett hopper over hele bevisbyrden, og slenger ut påstander om at ting er sånn eller sånn, eller at de mener sånn eller sånn. Andre tilfeller snur de fullstendig om på bevisbyrden. Derav slenger folk ut påstander uten at de har noe belegg for det de sier.

Slik fortsetter misforståelsene å vokse, og infisere hodene til stadig flere i samfunnet. Dette er ikke bra for meningsmangfoldet.

Mitt forslag er enkelt. Istedenfor å tillegge folk den verste intensjon med det de sier på automasjon. Hva om du stiller spørsmål ala: «Var det dette du mente? Kan du utdype hva du mener? Hva mente du med dette? Har jeg forstått deg riktig nå?»

Merker at jeg må bli flinkere på dette selv, og oppfordrer andre til å prøve det samme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook