Hvordan politiet kan levere varene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladet hevder på lederplass at det er betydelige svakheter i politiets organisasjon. Jeg kan si meg enig i dette. Politiet i Norge har etter mitt syn for mye fokus på måling av aktiviteter og for lite fokus på å oppnå resultater. Derfor kan vi ikke si om politiet oppnår de resultatene vi ønsker.

Dagbladet mener at en ny dyptgripende politireform er svaret på politiets manglende resultatoppnåelse. Slik jeg ser det er løsningen for å forbedre politiets resultater ikke avhengig av en stor strukturell reform. Det ligger derimot stort potensial i å reformere de allerede gjeldende styringsprinsipper. Utfordringen ligger i å ta dette i bruk på en annen måte enn i dag. Ble dette gjort ville Dagbladets ønskede reform være et faktum.

Norsk offentlig sektor har de siste 15-20 årene drevet etter prinsippet om mål- og resultatstyring. Det er nok ikke bare i politiet dette i realiteten heller kunne kalles mål- og aktivitetsstyring. Ser man på politiets styringsdokumenter finner man at de fleste av de definerte målene ikke opererer med mål for å oppnå det overordnede resultatet, men i stedet definerer resultatkrav som i realiteten fokuserer på aktiviteter. Alle politidistrikter får for eksempel fastsatt årlige måltall for antall kjøretøyer som skal kontrolleres. Dette er ment å understøtte ett av politiets fire hovedmål, hvor det heter at politiet skal «skape økt trygghet for borgerne gjennom redusert kriminalitet». På samme måte settes det måltall for saksbehandlingstid innenfor utvalgte kriminalitetsområder. Etter mitt syn er ikke antall dager det tar å behandle en sak et resultat som er egnet til å gi innbyggerne økt trygghet. Dette er bare to eksempler, hvor det etter mitt syn ikke er noen klar og åpenbar sammenheng mellom den aktiviteten som utføres og produseres, og de resultatene som skal oppnås. Ser man på de tre øvrige hovedmålene vil man finne flere tilsvarende eksempler.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer