Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Vold i nære relasjoner

Hvordan skal vi beskytte våre innbyggere?

60 prosent av norske kommuner har ikke handlingsplaner for arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Vold i nære relasjoner utgjør et omfattende folkehelseproblem og er en trussel mot den enkeltes helse og livskvalitet. Kommunene må pålegges å lage handlingsplaner og de må få økonomiske ressurser, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock
Vold i nære relasjoner utgjør et omfattende folkehelseproblem og er en trussel mot den enkeltes helse og livskvalitet. Kommunene må pålegges å lage handlingsplaner og de må få økonomiske ressurser, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock Vis mer
Meninger

Skal kommunene ta sine forpliktelser med å gi berørte av vold og overgrep helhetlige og individuelt tilrettelagte hjelpetilbud på alvor, mener vi kommunene må pålegges å lage handlingsplaner. Planene må inkluderes i kommunens planstrategi og plassert slik at det kreves årlig rapportering på tiltak og evaluering etter endt planperiode.

Ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, har vi gjennomført en kartlegging av handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i landets 422 kommuner. Bare 40 prosent av kommunene hadde slike planer.

Vold i nære relasjoner utgjør et omfattende folkehelseproblem og er en trussel mot den enkeltes helse og livskvalitet.

Hvordan skal kommunene beskytte sine innbyggere?

Intervjuer med 72 ressurspersoner fra politisk, administrativt og faglig nivå fra 24 utvalgte kommuner, gir oss grunnlag til å si at det er behov for å institusjonalisere kommunenes arbeid mot vold i nære relasjoner. Her er våre tre viktigste anbefalinger for å endre det kommunale arbeidet mot vold i nære relasjoner.

1 Arbeidet med handlingsplan bør lovfestes

I mer enn ti år har regjeringen anbefalt at de kommunale handlingsplanene blir integrert i kommunens ordinære plan- og styringssystemer. Resultatene fra vår studie indikerer at det ikke har skjedd i nevneverdig grad.

Vi anbefaler derfor at Krisesenterlova utvides med en ny lovparagraf som pålegger kommunene å ha en politisk vedtatt plan for arbeidet mot vold i nære relasjoner. Planen skal særskilt beskrive hvilke tiltak kommunene har for å oppfylle lovens § 3 om individuell tilrettelegging av tilbud og § 4 om samordning av tjenester. Planen skal synliggjøre og konkretisere kommunenes strategiske målområder og inngå som en del av fylkesmannens tilsynsmyndighet, § 9.

2 Plasseres sammen med folkehelsearbeidet. Vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem så vel som et samfunns-, likestillings- og kriminalitetsproblem. For å forebygge slik vold og håndtere voldssaker, bør alle tjenester i kommunen i større eller mindre grad, involveres i arbeidet.

Vi tror det er strategisk klokt å plassere vold i nære relasjoner som en del av folkehelsearbeidet, både fordi det er et folkehelseproblem og fordi det vil fremme tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

3 Egen voldskoordinator. En handlingsplan skal være et verktøy som viser kommunens målsettinger, hvilke aktiviteter som skal gjennomføres og hvordan kommunen jobber for å nå sine mål. En koordinatorfunksjon for folkehelsearbeidet/vold i nære relasjoner som eventuelt kan sees i sammenheng med stillingen som SLT-koordinator, vil kunne styrke institusjonaliseringen av voldsarbeidet i kommunene.

Vi anbefaler derfor at det opprettes en koordinatorfunksjon for folkehelsearbeidet/voldsarbeidet i alle kommuner, etter samme intensjon som familievoldskoordinatorene i politiet.

Med disse påleggene må det følge økonomiske ressurser.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media