GODT LEST: Dagbladets anmeldelse av påskekrimen «Apple Tree Yard» ble lest av flere hundre tusen.
GODT LEST: Dagbladets anmeldelse av påskekrimen «Apple Tree Yard» ble lest av flere hundre tusen.Vis mer

Hvordan skal vi skrive om kultur?

Det burde ikke komme som en overraskelse på noen, men internett har altså forandret kulturjournalistikken. 

Kommentar

Hva er bra kulturjournalistikk? Hva slags kulturjournalistikk er du interessert i å lese, hva er du interessert i å betale for?

Den siste uka har Klassekampen kjørt en serie om kulturjournalistikken. Under vignetten «kultur i klikk-knipe» undersøker avisa hva som har skjedd med kulturjournalistikken i møte med digitaliseringen. Resultatet er tilsynelatende nedslående: Ifølge tall fra Amedias aviser har anmeldelser og andre kultursaker dårligere lesertall enn krim og hendelsesnyheter. Kulturredaksjoner over det ganske land er nedbemannet. Det er så bekmørkt at norske kulturinstitusjoner, som forlag og teater, har måttet ty til egen kommunikasjonsavdeling for å nå ut til folket.

I gårsdagens Klassekampen tok forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen til orde for at alt var bedre før. Satt på spissen: Avisene skriver ikke lenger om rubb og stubb, det symbiotiske forholdet mellom forlag og avishus er i ferd med å raseres. Lanseringsjournalistikken, som er så viktig for forlagene, har gått for lut og kaldt vann siden avisene oppdaget at det ikke var noen som leste den på nett. Dette er krise for forlagene.

Til Riiser Gundersen er det bare å si: Beklager. Beklager, men det er ikke avisenes jobb å skrive om alt som gis ut. Det er avisenes jobb å levere relevant stoff til leseren, ta kulturfeltet seriøst nok til å bedrive kritisk journalistikk, skrive gode analyser og kommentarer, anmelde det som er viktig. Skape engasjement hos leseren. Fortelle den gode historien.

Bruke de knappe ressursene på best mulig vis.

Vi kan ikke prioritere å intervjue folk bare for å intervjue dem.

Internettrevolusjonen er både fantastisk og forferdelig, og det eneste som er sikkert er at kulturjournalistikken ikke blir bedre av å gjøre ting på samme måte som før.

Nå klarer jeg ikke å ta Amedias krisetall helt for god fisk. Jeg mistenker at grunnen til at ingen klikker seg inn på kulturstoffet deres er fordi det er dørgende kjedelig og presentert på papiravisvis. Et godt ordspill kan se strålende ut på side 3, men faller som en kampestein nedover nettsidene hvis ikke tittelen endres, rett og slett fordi ingen skjønner et døyt av hva saken handler om. Det aller viktigste norske kulturredaksjoner holder på med nå, er å finne ut hvordan vi skal presentere kulturstoffet på nett på en måte som er tydelig og relevant for leseren. I Dagbladet jobber vi hele tiden med hvordan vi presenterer en god historie, et fantastisk kunstverk, en sjelsettende konsert på en måte som gir resonans hos leseren. Og som i alle andre redaksjoner: Noen ganger svinger det skikkelig, andre ganger bommer vi totalt. Og noen ganger blir vi skikkelig overraska: Som da det viste seg at teateranmeldelser utløser betydelig betalingsvilje på nett.

Tirsdag 30.mai presenterer SSB norsk kulturbarometer 2016. Jeg blir veldig overrasket hvis det viser at folk er mye mindre interessert i kultur enn før. Så da gjelder det bare for norske kulturredaksjoner å finne måter å fange dette engasjementet på.

Jeg er optimist.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook