Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Hvordan sko seg på en død manns storhet

Kjartan Fløgstad, Tore Rem og Espen Søbye forsøker i sin nye bok, «På æren løs» å nazifisere min far, André Bjerke.

ST. OLAVS ORDEN: - André utgav ikke noe på nazifiserte forlag under krigen og mottok ikke penger fra slike forlag - heller ikke fra Stenersen, skriver forfatterens datter, Vilde Bjerke. Her er André Bjerke fotografert med St. Olavs orden, i 1982. Foto: Per Løchen / NTB Scanpix
ST. OLAVS ORDEN: - André utgav ikke noe på nazifiserte forlag under krigen og mottok ikke penger fra slike forlag - heller ikke fra Stenersen, skriver forfatterens datter, Vilde Bjerke. Her er André Bjerke fotografert med St. Olavs orden, i 1982. Foto: Per Løchen / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

De krenker hans ære og bruker en gjennomført taktikk: Nedtoner betydningen av alt det bra far gjorde under krigen, forstørrer det som kan brukes mot ham, fremhever hvilke nazister som har anmeldt hans diktsamlinger rosende under krigen, og kritiserer de personer som støtter ham.

De går til personangrep og fremstiller far som en slags sjarlatan, «som er splittet i ønsket om en pedantisk kontroll med livet, med svak vilje til gjennomføring og med en mer enn alminnelig sans for rus og kvinner». De rakker ned på Andrés personlighet, hans tekster, foredrag og mest anerkjente dikt, samtidig som de fremstiller ham som nazi-vennlig. Tonen i deres analyse av ham er spottende, nedsettende og hatsk. Dette oppleves uriktig, krenkende og som personforfølgelse.

De tre spør hvorfor Peter Normann Waage (fars biograf) ikke har analysert bedre «hvorfor Bjerke sympatiserte med nazisme og antisemittisme». Dette er en svært grov og usann påstand! Han sympatiserte IKKE med nazisme og antisemittisme! Han avskydde nazismen, og gjorde modige ting under krigen. Foruten hans innsats som soldat ved invasjonen, jobbet han med illegalt arbeid og kopierte stensiler og flyveblader, i kjelleren i Kirkeveien 65 på Majorstuen sammen med Martin og Finn Gurholt.

Han forsøkte å holde motet oppe i befolkningen og skrev motstandsdikt som ble spredt illegalt, bla. «Mørk St. Hans», «Autodafé» (bokbål) «Nekrolog over dansk dikter» (Kai Munk), og «Fluen «- om Hitler. Han fremførte dikt som kunne gi håp. Han la tydelig symbolikk i det han skrev - for å informere om hva som skjedde, bla. i «De dødes tjern». Han skrev om psykoanalysen i sine kriminalromaner, til tross for at tyskerne hatet den. Han meldte seg som frivillig soldat 9 april 1940 og kom i tysk krigsfangenskap i begynnelsen av krigen.

Fløgstad & Co skriver: «Det sier mye om André Bjerkes rotete og kompliserte krigserfaring, at han, som blant annet skal ha gjemt seg for tyskerne, bruker atskillig tid på en oversettelse for landets mest fremstående naziforlag, anonymt, mot solid betaling. Et hvert forsøk på å konstruere entydighet av dette materialet, av typen «antinazist» og «motstandsmann», vil nødvendigvis måtte mislykkes

De tar feil. André hadde en meget høy moral. André var ingen «brakkebaron», som Fløgstad påstår. André utgav ikke noe på nazifiserte forlag under krigen og mottok ikke penger fra slike forlag - heller ikke fra Stenersen.

Det som skjedde var: I 1943/44 hjalp André sin fortvilede far, Ejlert, som var i økonomisk nød, med å oversette Finlands frihetsdikt «Fenrik Stål», av Runeberg (1848) - et dikt av antinazistisk natur. Det var Ejlert som hadde fått i oppdrag å oversette verket på Stenersen, ikke André. Ejlert bønnfalt sin sønn om å hjelpe ham med teksten, og André hjalp ham med diktene, men ville ikke ha noe med det nazistiske forlaget å gjøre. Forutsetningen var at denne utgivelsen var farens ansvar alene, og at Ejlert skulle få hele honoraret.

André var lojal mot forfatternes og Aschehougs boikott. Hans intensjon var å hjelpe sine foreldre, fordi han ikke kunne se dem lide. At oversettelsen var anonym, hadde ikke noe med Ejlert å gjøre; alle Stenersens oversettere jobbet anonymt.

André Bjerke hadde en utmerket nasjonal holdning under krigen. Til tross for dette, ble han feilaktig dømt og straffet av Forfatterforeningens æresrett i 1945/46, for den gjendiktningen han ikke var ansvarlig for og for et honorar han ikke hadde fått. Æresretten dømte og straffet 17 forfattere i 1945 uten å ha juridisk grunnlag for dette, utover vedtektenes mandat. Æresretten var ingen strafferettslig domstol, men straffen ble iverksatt allikevel. André anket og ca. et år senere fikk han medhold i anken. Da trakk æresretten dommen tilbake, «på grunn av André Bjerkes utmerkede holdning under krigen». Da hadde han allerede lidd et år under skriveforbudet.

Den urettferdige dommen og den harde straffen fikk fatale konsekvenser for hele vår familie. Far ble alkoholisert og nedbrutt og var dypt krenket. At forfatterforeningens unnskyldning til André Bjerke var berettiget, er nå blitt bekreftet av utvalget som ble nedsatt for å utrede saken. Det er forferdelig at Fløgstad, Rem og Søbye nå mistenkeliggjør ham som en hovedperson i deres bok, og tillegger ham holdninger og meninger han ikke hadde.

Mange forventer at de tre forfatterne og forlaget Press nå vil komme med en unnskyldning for hvordan de har mistenkeliggjort André Bjerke og svertet hans ettermæle. Det er smertefullt for mange og det er uvakkert.

Min far er død og kan ikke forsvare seg. La ham få hvile i fred.

Hele Norges coronakart