SKRIVER OM SEX: Sex er tema i mange av høstens bøker. I siste utgave av tidsskriftet Samtiden har forfatter Trude Marstein skrevet et essay om hvordan sex i litteraturen kan belyse sosiale og emosjonelle problemstillinger.  Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
SKRIVER OM SEX: Sex er tema i mange av høstens bøker. I siste utgave av tidsskriftet Samtiden har forfatter Trude Marstein skrevet et essay om hvordan sex i litteraturen kan belyse sosiale og emosjonelle problemstillinger. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Hvordan skrive godt om sex?

Erotiske skildringer uten vonde følelser er uinteressante, mener Trude Marstein.

• Les også Fredrik Wandrups kommentar: Skriver forfattere om sex for å pirre eller for å gjenspeile livet?

(Dagbladet:) - Det har aldri vært spesielt vanskelig eller utfordrende å skildre sex og kåtskap. Romanpersonene mine har sex, og det er min oppgave å beskrive det, sier Trude Marstein.

Når forfatteren skildrer sex, er det på nøkternt og hverdagslig vis.

- Jeg beskriver sex på samme måte som jeg beskriver å male en vegg, å kle på et barn, eller å sette inn bøker i en bokhylle.

Selv har hun ingen bokhyller i huset på Kampen i Oslo enda. Hun har nettopp flyttet inn med barn, kjæreste og hans barn, og foreløpig står bøkene i stabler langs de nakne veggene.

Alminnelig og ekstremt - Sex er et allsidig motiv i litteraturen, og kan illustrere romanfigurenes fokus, utilstrekkelighet og mislykkethet. Jeg er fascinert over at sex er vanlig og alminnelig, men samtidig veldig privat og ekstremt, sier Marstein.

I siste utgave av Samtiden har hun skrevet et essay om hvordan sex i litteraturen kan belyse sosiale og emosjonelle problemstillinger.

- Sexskildringene dine er ofte linket til det ubehagelige, vonde og uperfekte. Hvorfor det?

- Jeg har ofte spurt meg selv: Må det være så traurig og mislykka?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun ler litt.

- Jeg har prøvd å beskrive sex som idyll og fine situasjoner, men det blir bare kleint og uinteressant. Litteratur må ha konflikt og motstand for å være interessant.  

- Er uinteressant I romanen Ingenting å angre på, som kom i 2011, prøvde hun opprinnelig å skildre ren forelskelse og lidenskap.

- Det ble intetsigende. Da jeg la til utroskap ble det mer troverdig og virkelighetsnært, sier Marstein.

Hun bruker sexskildringer for å få frem eksistensielle følelser og stemninger.

- Det er meningsløst å skrive om bare sex i seg selv. Sexen må hele tiden vise til andre sinnsstemninger hos romanfiguren, som ensomhet, uro og skam.

I essayet ser hun på hvordan forfattere som Olaug Nilssen, Per Olov Enquist, Karl Ove Knausgård, Agnar Mykle og Helle Helle skriver om sex og kåtskap. Felles for alle skildringene er at kåtheten rommer negative følelser.

- Noen beskriver angst, ensomhet eller sinne knyttet til sex, andre trekker frem det pinlige og nedrige ved kåtheten.

- Går det ikke an å skildre god sex?

- Sex er ikke interessant i litteraturen om det ikke står i et forstyrrende forhold til andre følelser, tilstander eller hendelser. Gode skildringer av kåthet kan inneholde elementer av angst, uro og komikk. Mest av alt bidrar de til å vise livsfølelsen til personen.  

På armlengdes avstand Trude Marstein mener at noe av det viktigste for en forfatter er å kunne innta et fremmed perspektiv, også i skildringen av sex.

- Jeg prøver å finne riktig balanse mellom distanse og nærhet. Jeg skal skildre romanfigurenes lidenskaper og følelser troverdig, men samtidig være på en armlengdes avstand, forklarer hun.

- Hvor mye bruker du av egne erfaringer?

- Jeg drar alltid nytte av egne erfaringer, men bruker ikke egne konkrete opplevelser eller følelser når jeg skriver, heller ikke når jeg beskriver seksuelle handlinger. Da forestiller jeg meg heller en annen persons forhold til sex.

- Hvilke følelser vil du vekke i leseren?

- Jeg vil at leseren skal få empati med og større forståelse for jeg-personen. Jeg har fått et par flåsete tilbakemeldinger på at lesere har blitt kåte, men det er ikke noe mål, nesten tvert i mot. Fokuset kan lett forsvinne.  

Pinlig berørt Selv om hun skriver om sex på samme måte som andre hverdagslige aktiviteter, hender det hun blir pinlig berørt i skriveprosessen

- Det kan jo være flaut. Men da er det ikke fordi det er konkret, men fordi det er dårlig, sier Marstein.

Hun mener sexskildringer som er pinlige å lese, ofte er av dårlig kvalitet.

- Når forfatterens vilje til å beskrive sex blir for stor, blir det pinlig. Det skjer ofte når man får følelsen av at forfatteren er for mye til stede i teksten. Eller når beskrivelsene nærmer seg kiosklitteraturens flate, idylliske sexskildringer, der leseren ønsker å være i hovedpersonens sted. For at sexskildringer skal være gode er det nødvendig med distanse både for forfatteren og leseren.

- Hvordan ville litteraturen vært uten sex?

- Det finnes gode bøker uten, men det ville være rart å fjerne et så omfattende og vesentlig aspekt fra litteraturen. Sex er en stor del av menneskers liv uansett om man har det eller ikke. Sex er knyttet til så mye prestasjon, utsatthet og sårbarhet. Det er veldig fascinerende.

Les mer om sex i litteraturen, og få tips om gode bøker, i dagens papirutgave av Dagbladet.