SKOLEKJØKKENET: Denne gjengen fra Nesheim privatskole i 1946, har laget ei røre av egg, melk og mel, de har stekt røra til pannekaker, de har tatt sukker og syltetøy på dem og kan nå smake på resultatet. Slik var det før. I dag ville de kanskje blitt bedt om å lese om pannekaker i ei bok eller lage en tegning av dem. Foto: Scanpix
SKOLEKJØKKENET: Denne gjengen fra Nesheim privatskole i 1946, har laget ei røre av egg, melk og mel, de har stekt røra til pannekaker, de har tatt sukker og syltetøy på dem og kan nå smake på resultatet. Slik var det før. I dag ville de kanskje blitt bedt om å lese om pannekaker i ei bok eller lage en tegning av dem. Foto: ScanpixVis mer

Hvordan smaker en tegnet pizza?

MAT: Politikerne har vedtatt en ernæringspolitikk som skal utviske helseforskjellene i befolkningen. Da bør kanskje barn i skolen lære å lage mat, ikke bare tegne eller lese om den.

På handletur i dagligvarebutikken overhørte en venn av oss en fortvilet ung dame som ikke kunne finne Toro pizzadeigpose. Uten pose, ingen pizza. Vår venn spurte oss om elever i skolen ikke lenger lærer å lage gjærdeig. Er mat og helse i skolen blitt et teoretisk fag der elevene ikke lærer grunnleggende teknikker de har bruk for seinere i livet?

Andreas Viestad sa i en kronikk i Dagbladet (24.03.10) at det som får folk til å spise sunnere er tilgang på god og sunn mat kombinert med kunnskap om denne maten. Råvarekunnskap og matlagingsferdigheter er helt sentralt for å endre matvaner. Her har skolen et ansvar og en mulighet. Andreas Viestad nevner fysikk og naturfag, men det viktigste faget i denne sammenheng, mat og helse, har han glemt. Skolen når ut til alle elever og er derfor en viktig arena for å utviske helseforskjeller i befolkningen.

Ved innføring av Kunnskapsløftet (LK06) i 2006, fikk faget heimkunnskap nytt navn og nytt innhold. Mat og helse fokuserer på mat i tre perspektiver; mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur. Formålet er å gi elevene kunnskap om mat og måltider som fremmer gode matvaner og reduserer helseforskjeller i befolkningen. Ifølge LK06 skal opplæringen stimulere elevene til å lage mat og skape arbeidsglede og gode arbeidsvaner. Elevene skal lære å ta ansvar for mat og måltid, både i hjem og fritid og i arbeidsliv og samfunnsliv. Opplæringen skal medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil. Sentralt i planen er praktisk skapende arbeid, der en vektlegger ferdigheter, utprøving og kreativitet.

Større mangfold på matvaremarkedet stiller større krav til kompetanse hos forbrukeren om en skal kunne gjøre bevisste valg i forhold til helse og miljø. Mat og helse skal som allmenndannende fag, medvirke til at elevene får innsikt i og evne til å velge og reflektere kritisk rundt mat og måltid. På den måten får de kunnskap til å møte livet personlig, praktisk og sosialt. Elevene skal med andre ord få opplæring i å bli bevisste forbrukere.

En mor fortalte oss om sin datter som var bitter på sin gamle skole. I voksen alder hadde hun fått diagnosen cøliaki og var nå avhengig av å tilberede mye av maten fra bunnen av. På hennes gamle skole hadde elevene i liten grad tilegnet seg praktiske ferdigheter i å lage mat. På grunn av dårlig økonomi, måtte de tegne mye av maten i stedet for å lage den. Hva lærte de av det? De kunne sikkert øve opp estetikk, matematiske ferdigheter og få i gang en samtale om pizzaen, men en god pizza ble det ikke. Bilde av maten er bare en liten del av måltidet.

Ved å lage maten selv oppøver vi teknikker og håndlag. Det å kunne lage maten og dele den med andre, gir mestringsfølelse og glede. Skal vi bli god i gjærbakst, må vi lage gjærdeig mange ganger. Vi blir trygge og lærer av feilene vi gjør. Teknikker fra et område overføres til et annet. Kan du gjærdeig, kan du lage både pizza og brød. Du vet hvordan gjæren oppfører seg og kan overføre kunnskaper og ferdigheter fra et område til et annet. Kan du grunnprinsippene for saus, kan du lage ulike sauser enten de skal være magre, feite eller glutenfrie.

Teori og oppøving av praktiske ferdigheter må gå hånd i hånd samtidig som vi tar alle sanser i bruk. Vi kjenner på deigen når den er passe fast og ser når den er hevet eller ferdig stekt. Når elevene smaker på maten, utfordres de til å utforske hva som smaker godt. Elevene kjenner kostrådene fra helsemyndighetene og lærer hva de kan erstatte ulike råvarer med når noen har allergier eller intoleranse.

Måltidet er mer enn å spise seg mett. Vi spiser mat sammen, prater sammen og har et bordfellesskap. Under måltidet planlegger vi dagen eller oppsummerer dagens begivenheter og deler sorger og gleder med hverandre. De beste måltidene har vi sammen med andre.

Barns matvaner dannes tidlig. Hjem, barnehage og skole har et felles ansvar for å legge til rette slik at barna får gode måltidsopplevelser. Andreas Viestad sa i et intervju i Vårt Land (12.04.10): «Måltider er viktige arenaer hvor barn og voksne kan lære å være sammen, og få påfyll av energi - også mentalt og sosialt». Hvordan oppnår man dette når det bare serveres en tegnet pizza?

Politikerne har vedtatt en ernæringspolitikk for Norge hvor helsefremmende arbeid og det å utviske helseforskjeller i befolkningen er et mål. Prioriterer de samme politikerne dette arbeidet i så stor grad at de gir skolene rammer til å oppfylle læreplanen for grunnskolen? I neste omgang er spørsmålet hvordan hver enkelt skole prioriterer faget.

Kunnskapsløftet ble innført i 2006, og det er enda ingen lærebok i mat og helse for barnetrinnet. På ungdomstrinnet fins det to læreverk, og elevene får en gratis kokebok fra opplysningskontorene. Mange skoler bruker fortsatt lærebøker utgitt etter læreplanen av 1997, selv om faget er totalt endret. Andre skoler har kjøpt et klassesett av en lærebok i tråd med Kunnskapsløftet. Disse bøkene får elevene bruke på skolen, men ikke ta med seg hjem. Mange lærere som underviser i mat og helse mangler utdanning i faget. Dette gjør ikke situasjonen bedre.

Blyant og viskelær har begrenset nytte i mat og helse. På kjøkkenet er andre redskaper mer nyttige dersom elevene skal lære praktiske ferdigheter. Du blir ikke god til å lage gjærdeig ved å tegne eller lese om det. Det må sitte i fingrene, du må lære prinsippene og praktiske ferdigheter. Du lærer ikke å kjøre bil ved å lese om bilkjøring. Bildet av pizzaen kan aldri erstatte smaken, lukten og måltidsopplevelsen. Mett blir du heller ikke.