BEHOV FOR RESPONS: Jeg vet hvor sårt foreldre trenger å sove, og at god søvn er viktig for barnets utvikling, men det er ille at man anbefaler foreldre å handle på tvers av barnets enorme behov for respons. 
 Foto: Sara Johannessen / SCANPIX NB! Modellklarert
BEHOV FOR RESPONS: Jeg vet hvor sårt foreldre trenger å sove, og at god søvn er viktig for barnets utvikling, men det er ille at man anbefaler foreldre å handle på tvers av barnets enorme behov for respons. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX NB! ModellklarertVis mer

Hvordan sove uten gråt?

- Jeg vet hvor sårt foreldre trenger å sove, og at god søvn er viktig for barnets utvikling, men det er ille at man anbefaler foreldre å handle på tvers av barnets enorme behov for respons, skriver artikkelforfatteren.

BABYGRÅT: Min kronikk «Unaturlig å la babyer gråte» har skapt sterke reaksjoner, og i et innlegg av Ståle Pallesen omtales jeg som «familie- og barnefiendtlig» fordi jeg slår hardt ned på gråtekurer, dvs. å la babyer gråte seg i søvn.

Jeg vet hvor sårt foreldre trenger å sove, og at god søvn er viktig for barnets utvikling, men det er ille at man anbefaler foreldre å handle på tvers av barnets enorme behov for respons. Pallesen nevner at ekstinksjonsmetoder fungerer, og det vet jeg de gjør, fordi barnet slutter å be om hjelp. Spørsmålet er om man ønsker å utsette barnet for dette, når det finnes gode alternativ.

Det virker som Pallesen idealiserer lang, ubrutt søvn. For spedbarn er det verken naturlig eller sunt å sove sammenhengende i mange timer. (Se Dr. McKenna's forskning.) Det er normalt å trenge melk om natten, og foreldre kan innrette seg slik at dette fint kan kombineres med gode netter. Sover barnet nært foreldrene, trenger man ikke bli lys våken ved nattmat,og barnet sovner igjen raskt.

Hva da når det eldre barnet våkner stadig vekk, uten å være sulten, men trenger hjelp for å kunne sovne igjen? Ved nær- og samsoving, kan man faktisk lære å få god søvn til tross for disse avbruddene, men hvis hyppig oppvåkning blir et problem, har jeg følgende råd:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skap gode søvnassosiasjoner, dvs. lær barnet at det er trygt å gå inn i søvnen alene. Som så mye annet i foreldrerollen, handler det om å være tilstede, se barnets behov, og så lære henne å ta skrittet på egen hånd, når hun er moden for det. Her snakker vi om skrittet inn i søvnen, senere blir det å gå, bruke toalettet, være i barnehage, bli selvstendig.

Lag gode rutiner rundt sovesituasjonen. Sørg for å ha det mørkt, eller nesten, og ikke gi mye stimuli, som snakking, om natten. Kommer det en lyd fra barnet, så avvent litt, for kanskje klynker hun i søvne. Hvis hun våkner, prøv å gi henne kosekluten eller smokken, og kanskje sovner hun igjen av seg selv. Hvis ikke, stryk henne forsiktig, og med lav stemme si beroligende ord.

Blir hun mer våken, kan du gjøre det samme som ble gjort ved leggetid, f.eks. amme eller bysse. Ikke la dette vare lenger enn nødvendig, men følg med når hun er i ferd med å sovne, se om hun nå greier å skli inn i søvnen alene. Hvis nødvendig, gjenta dette flere ganger, men merker du at hun blir stresset og forvilet, da ammer du eller bysser henne helt i søvn. Så prøver du heller igjen neste gang. Det dreier seg om å lære henne, på en trygg måte, at hun selv kan gå inn i søvnen, vel vitende om at hun ikke er alene. Trygghet skaper selvstendighet.

Det finnes gode alternativer til gråtekurer og lignende ekstinksjonsmetoder som Pallesen nevner. Det handler ikke om lettvinte løsninger, men om å gjøre barnet så trygt at søvn ikke blir forbundet med noe skremmende. Da får både barn og voksne sove, og barnet utvikler seg på en god måte.

Kristine Grav Hardeberg
Kristine Grav Hardeberg Vis mer