Hvordan takle en uskjønn fremmed?

Enkel historie om det vanskelige: Å være ny og fremmed.

KUL GJENG: Kaia, Bendik og Trond Brænne skriver om fremmedangst blant dyra på gården. Foto: BRAGEPRISEN
KUL GJENG: Kaia, Bendik og Trond Brænne skriver om fremmedangst blant dyra på gården. Foto: BRAGEPRISEN Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: "Fremmed" er den tredje fortellingen om dyrene på gården, signert Brænne og Dybvik.

I årets bok entrer et nytt dyr scenen. En uskjønn bever med uryddig tanngard vil gjerne være del av fellesskapet. Men han er jo ikke som dem!

Annerledes er bra
Flere av årets barnebøker tematiserer dette: Hvordan kan vi åpne oss for det som er annerledes? Anne Holts nye barnebok om Mai-Britt er ett eksempel. Der er den uttalte moralen "annerledes er bra."

BRAGEPRISNOMINERTE BARNEBØKER

Dagbladet anmelder alle de brageprisnominerte bøkene i klassen for barne- og ungdomsbøker, samt årets åpen klasse for bildebøker. (Klikk på linken for å lese anmeldelsen. Flere anmeldelser publiseres etterhvert.)
Bildebøker:
• Stian Hole: «Garmanns hemmelighet»
• Kaia, Bendik og Trond Brænne, Per Dybvig (ill.): «Fremmed»
• Anna Bache-Wiig og Lisa Aisato (ill.): «Don Fridtjof»
• Kurt Johannessen og Øyvind Torseter: «Eg er ein frosk»
Barne- og ungdomsbøker:
• Bjørn Arild Ersland: «Fengslet. En bok om å sitte inne»
• Nina E. Grøntvedt: «Hei, det er meg»
• Hilde K. Kvalvaag: «Fengsla»
• Ingeborg Kringeland Hald: «Albin Prek»

I "Fremmed" mottas nykommeren med en god porsjon skepsis. Den faste gjengen — hesten, kaninen, skjæra, grisen og høna — vurderer beveren ut i fra det de kjenner, nemlig seg selv: "- Han har veldig små ører, sa kaninen. — Se på den rare halen, sa grisen." Litt vennlig ironi koster forfatterne på seg her.

Først når beveren går løs på noe hemmelig bak låven, blir nysgjerrigheten så overveldende at dyra må vurdere å ta ham inn i det gode selskap.

Spenstig samspill
Dybvik, kjent for illustrasjonene til "Svein og rotta" og "Doktor Proktor," gjør boka til en opplevelse.

Hvordan takle en uskjønn fremmed?

Streken hans er karakteristisk flisete og uttrykksfull. Han "klusser" med bred penn, med smal penn, fargesetter noe med spede linjer, annet med klattede skygger. Dyrene ses forfra og bakfra, de er i front eller i bakgrunnen. Slik legges dybde til bildet. Av og til får vi helportretter, andre ganger stikker bare en hale inn på boksiden.

Typografien varierer også, fra stor til liten, mager til fet, og er i et sprekt visuelt samspill med tegningene. Teksten i seg selv har et minimalistisk, eventyraktig preg, med gjentakelser og gammelmodige vendinger: - Det må jeg si, sa høna [...] Du slette tid, sa grisen."

Gjenkjennelig
Vi ser beveren bakfra når han møter dyra på gården. Slik kan leseren identifisere seg med den som er ny. Alle de fremmede står midt i mot, med kritisk blikk. Samtidig er også gårdsyrenes reaksjoner på det nye, gjenkjennelige. Stemningen går fra skepsis og følelsen av at noe er truet, til nysgjerrighet og aksept.

Bare én ting skurrer litt sørgelig i denne søte boka: Først når nykomlingen har noe tiltrengt å tilby fellesskapet, er dyra villige til å ta ham med i den kule gjengen.

FØLG OSS PÅ TWITTER!

twitter.com/dbnolitteratur

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer