Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Klimaendringer:

Hvordan takler vi «gode nyheter» i klimadebatten?

Nyanser av fælt.

Kommentar

Forskningen er helt tydelig på at klimaendringene er menneskeskapte, og at vi beveger oss mot en farlig temperaturøkning som vil gjøre store områder på jorda ubeboelig, som truer livet i havet osv, osv. Det er bare å velge og vrake i dystre framtidsscenarier. Økologisk kollaps er naturligvis tett knyttet til økonomisk kollaps, og dermed sivilisatorisk kollaps. Det er en grunn til at World Economic Forum regner klimaendringer som den aller største trusselen verden står overfor.

Men av og til kommer det forskningsrapporter med oppløftende informasjon. Fordi de bryter med det vanlige inntrykket - at alt går til helvete - blir de av mange tatt til inntekt for at faren er over, og at «klimahysteriet» kan avblåses. Det forsterkes av dramaturgien i nyhetsformidlingen av rapportene, som gjerne fører til spissing av budskapet og at en sak framstilles som enten en «god» eller «dårlig» nyhet.

På grunn av dette, er det også en viss skepsis mot disse gode nyhetene blant de klimabevisste. Det ødelegger saken, styrker motparten. Jeg bør vel innrømme at jeg selv har følt på denne irrasjonelle uroen: frykten for gode nyheter.

Det siste halvåret er det særlig to saker som har utmerket seg.

I september i fjor publiserte det anerkjente tidsskriftet Nature geoscience en rapport som viste at det kanskje ville være mulig å holde seg innenfor 1,5-gradersmålet. Årsaken var at de hadde regnet seg fram til at det såkalte karbonbudsjettet - hvor mye utslipp av klimagassen CO2 verden kan tåle før vi når en viss temperaturstigning - var mye større enn tidligere antatt.

Dermed var debatten i gang. Fox News var raskt på pletten, og i sosiale medier ble rapporten fulgt av en storm av meldinger om at klimabløffen nå endelig var avslørt. Det var den jo slett ikke, noe rapporten også tydelig fortalte. Forskerne bak rapporten forsøkte å formidle dette da funnene ble lagt fram, men nådde ikke gjennom. Det tok nesten en uke før de fikk mobilisert et skikkelig motsvar, for å korrigere skjevoppfatningen.

Essensen i rapporten handlet enkelt fortalt om å forsøke å finne et nullpunkt. Når man skal beregne hvor store utslipp verden tåler, må man finne ut hvilket nullpunkt man skal starte fra - et slags «hvor er vi nå». I arbeidet med klimascenarier var det ikke blitt gjort så mye arbeid med å finne ut av dette, noe forskerne bak denne rapporten tok seg mål av å gjøre. Resultatet var at deres nullpunkt ga et større karbonbudsjett enn tidligere antatt.

Dataene de brukte var likevel de samme som alle klimaforskere sverger til. Den sentrale erkjennelsen er også den samme: temperaturøkningen har nå passert 1 grad, den stiger med 0,2 grader i tiåret - og den aksellererer.

Den «gode nyheten» er dermed mer å betrakte som et glimt av håp, nærmest en utopi: vi kan stoppe temperaturendringene på 1,5 grader, men det forutsetter at verdens utslipp går mot null på midten av dette århundret. Det er lite som tyder på at det kommer til å skje. I så fall må det komme et voldsomt politisk taktomslag. Tiltakene som er meldt inn til den hyllede Paris-avtalen tar oss til 3,4 grader. Det gjenstår selvsagt å se om de oppfylles.

I januar kunne tidsskriftet Nature presentere en ny rapport med tilsynelatende svært oppløftende nyheter. Ifølge denne vil ikke temperaturen stige så mye som antatt, dersom nivået på CO2 i atmosfæren dobles. I stedet for en økning på 4-5 grader, vil det holde seg innenfor en økning på 2,2 og 3,4 grader.

I NRK førte dette til overskiften «Ny studie: avlyser skrekkscenario for klimaendringer». I Dagsnytt atten ble det debatt mellom klimaforskere og Frp, der forskerne igjen måtte forsvare det grunnleggende - at klimaendringene er en trussel. Begge disse sakene viser hvor vanskelig det er å diskutere rapporter som dette, fordi premissene blir så skeive. For hva er egentlig et skrekkscenario? Og hvorfor relevant er det å diskutere om klimaendringene er en trussel?

Sakens fakta er at 3,4 grader oppvarming vil gjøre store områder på jorda for varme for menneskelig overlevelse. Dessuten, terskelen på to graders oppvarming regnes som et vippepunkt. Da frykter forskerne at jorda selv vil begynne å bidra til utslipp som vil gjøre temperaturøkningene selvforsterkende, i praksis ute av kontroll.

Vi må regne med at det vil komme mange slike rapporter framover, i takt med at behovet for kunnskap øker og klimaforskningen intensiveres. Det er da en fare for at det som i realiteten er nyanseringer, blir forsøkt tolket som «faren over»-signal.

Kampen om sannheten om klimaendringene er altså ikke over, men krever stadig vilje og evne til forklaring.

Og som en slags «trøst» til slike som meg: Det er til nå ingen fundamentalt gode nyheter i klimadebatten, det er bare nyanser av fælt og antydninger til håp.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook