Hvordan ville du klart deg som japansk gangster?

«Yakuza 3» gir et glimt inn i Tokyos underverden.

|||Ordet 'Yakuza', som i dag er synonymt med den japanske mafiaen, kommer opprinnelig fra et japansk kortspill der kombinasjonen åtte (ya), ni (ku) og tre (za) er den dårligste hånden man kan ha.

Sega, derimot, har med «Yakuza 3» vist at de har langt bedre kort på hånden — dette er et kongespill!

I «Yakuza 3» fortsetter historien om gangsteren Kiryu Kazuma. I spillets begynnelse befinner du deg på Okinawa, der du tar deg av adoptivdatteren Haruka og andre foreldreløse på et barnehjem.

Du har tilsynelatende lagt ditt kriminelle liv på hyllen, men det går ikke lang tid før fortiden innhenter deg. Turen går til Tokyo, der du må ta et oppgjør med fortiden.

Det som primært får deg til å spille er atmosfæren. Skildringen av Tokyos neonbelyste gater og mørke smug har aldri vært bedre.

Dette er faktisk en av de mest imponerende skildringene av en metropol i spillmediets historie. Byen pulserer av liv, og virkelighetsfølelsen forsterkes av troverdige referanser til politikk, media og historie.  

I Tokyos underverden sitter man på eksklusive klubber, og mens røyken legger seg i rommet i sann Bogart-ånd, får du ditt neste oppdrag av en yakuza i dyr dress, som nonchalant strekker seg etter glasset med whiskey og med sneipen godt plantet i munnviken. «Yakuza 3» er rikt på atmosfæriske bilder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av en eller annen grunn har Sega valgt å klippe vekk en del materiale fra spillet de anså upassende for et vestlig marked.

Hostess bars, der du flørter med attraktive kvinner som du spanderer drinker på mot at de lytter på hva du har å si, samt et erkejapansk historie-quiz, skal du se lenge etter i den vestlige versjonen.

Sega på sin side hevder at dette ikke har noe å si for flyten i spillet. Mulig de har rett, men atmosfæren får definitivt et tilbakeslag. 

1

Også på lydsiden bidras det kraftig for å gi deg følelsen av å være på andre siden av kloden. Musikken er veldig japansk, på godt og vondt.

Synes du J-pop er det verste som finnes, bør du vurdere mute-knappen. Likevel er det på stemmefronten hvor spillet scorer best. Det første «Yakuza»-spillet fikk mye negativ omtale grunnet sin dubbede vestlige versjon, der amerikanske skuespillere snakket med påtatt aksent.

I «Yakuza 3» beholder man den originale talen, med engelsk tekst. Lydeffektene høres for det meste ut som forventet. Under kampene er det lagt litt ekstra trykk i slagene og tidvis minner de om en gammel Bruce Lee-film. Grafikken og lydbildet er for det meste tro mot den romantiserende skildringen av Tokyos underverden spillet ønsker å formidle.

Der spillet bryter denne illusjonen, er i selve spillmekanikken. Her befinner man seg fortsatt på 90-tallet, med en krysning av et tradisjonelt japansk rollespill og et beat'em-up.

Du går opp i nivå, lærer deg nye teknikker og får mer helse. Kampene er tidvis morsomme, da du kan bruke omgivelsene til å kvitte seg med sine motstandere, men repetisjonsfølelsen tar fort overhånd.

Den kunstige intelligensen er ikke heller så dynamisk som man skulle ønske. Her står fiendene for det meste med kølapp i hånden, i påvente av sin tur til å få deng.  

Historien om den japanske gangsteren som etter et opphold på den idylliske øya Okinawa, tvinges tilbake til storbyen av en ullen fortid, er tidvis veldig underholdende, men også litt for utdatert i sin spillmekanikk for å nå helt opp.

Likevel, billigere tur til Tokyo skal du lete lenge etter.  

Ps. I disse dager kommer «Yakuza 4» ut i Japan. Klarer man å fikse en del av de ankepunktene som er pekt på her, skal du ikke se bort i fra at denne serien etter hvert kan nå opp til potensialet som den åpenbart har. Gitt at «Yakuza 3» selger greit, er det vel lov å håpe at vi slipper å vente like lenge før oppfølgeren kommer til våre breddegrader. 

Hvordan ville du klart deg som japansk gangster?