DEBATT

Debatt: Oppgjøret på Balkan

Hvorfor bidrar ikke domstolen i Haag til forsoning på Vest-Balkan?

Domstolen i Haag sørget for rettferdighet, men samfunnet i Bosnia er fortsatt splittet, og i Serbia og Kroatia blir dømte krigsforbrytere sett på som helter.

FORBUDT FEIRING: Bosniske serbere "feirer" 9. januar fordi de i 1992 erklærte en egen stat i Bosnia. Det var begynnelsen på den fire år lange borgerkrigen. Fortsatt er den krigsforbryterdømte Ratko Mladic populær blant mange serbere. Innsenderen skriver at forsoningen kan først starte når folkegruppene og deres ledere vil arbeide for den. Foto: Radivoje Pavicic / AP / NTB Scanpix
FORBUDT FEIRING: Bosniske serbere "feirer" 9. januar fordi de i 1992 erklærte en egen stat i Bosnia. Det var begynnelsen på den fire år lange borgerkrigen. Fortsatt er den krigsforbryterdømte Ratko Mladic populær blant mange serbere. Innsenderen skriver at forsoningen kan først starte når folkegruppene og deres ledere vil arbeide for den. Foto: Radivoje Pavicic / AP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ratko Mladić beordret i 1995 massakre av mer enn 8000 bosniakiske menn i Srebrenica. Han var den siste som fikk sin straff før dommerne i slutten av 2017 pakket sammen for godt.

Det er ikke tvil om at FNs domstol for det tidligere Jugoslavia har vært viktig. Den sørget for at de med størst ansvar for krigsforbrytelser under krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet ble dømt. Det ble tatt ut tiltale mot 161 personer. De fleste dømt til lange fengselsstraffer. Domstolens arkiv inneholder mer enn 4000 vitnemål og 10 millioner sider med dokumentasjon. Alle de som ser etter sannheten kan begynne der.

Domstolen ble opprettet i 1993 av FNs sikkerhetsråd. Samme år ropte den franske generalen Philippe Morillon til en mengde av utsultede mennesker i Srebrenica: «Dere er nå under beskyttelse av FN! Krigen er over for dere». Sikkerhetsrådet hadde etablert Srebrenica som en såkalt sikker sone.

I juli 1995 trosset general Mladić FN og ropte til sine soldater: «Retning Srebrenica». Slik viste han dem veien til folkemordet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer