Prisvinner i 2011: Susanne Sundfør med pris i kategorien populærkomponist under Spellemannprisen 2010. Foto: NTB scanpix
Prisvinner i 2011: Susanne Sundfør med pris i kategorien populærkomponist under Spellemannprisen 2010. Foto: NTB scanpixVis mer

KOMMENTAR KLASSISK:

Hvorfor blir kvinnelige musikere hele tiden fortalt hvilket kjønn de har?

Det mannlige ego må revurderes.

Kommentar

Den norske grunnloven (1814) er verdens nest eldste gjeldende konstitusjon - etter den amerikanske (1776). Norge har dessuten en arv fra de gamle tingsamlingene helt fra 800-tallet som har vært med å skape de såkalte norske verdier. Maktfordeling, menneskeretter og deling av ressurser. Det kalles også dugnad og samarbeid. Hvis en mann behandlet sin kone dårlig – for eksempel ved vold og trakassering - kunne hun kreve skilsmisse på tinget, og få halvparten av alle verdier. Et kvinnesyn som var overraskende moderne og rettskaffent eksisterte for tusen år siden.

Med innføringen av kristendommen (995-1030) ble det langt verre. Mannen bestemte det meste, og kvinnene skulle nå bidra uten særlig innflytelse og makt. Dette menneskesynet senket seg over vår sivilisasjon helt opp til våre dager. Kunstverdenen er definitivt farget av dette. Vi snakker fremdeles om kvinnelige komponister og kvinnelige malere nesten som rariteter fra en annen planet.

Den klassiske musikken var i lange tider en arena for borgerskapet, kirken og kongemakten. Utvalgte komponister – nesten utelukkende menn - skrev verk til politiske og religiøse markeringer og fikk betaling for dette. Det var lite rom for samfunnskritikk, og tradisjonelle oratorier og symfonier er heller ikke et egnet format for akkurat det.

Ser vi på betydelige norske kvinnelige kunstnere som Harriet Backer, Kitty Kielland og Ambrosia Tønnesen, måtte de bane seg vei i en verden dominert av menn i alle posisjoner. Agathe Backer Grøndahl (1847-1907) var en formidabel pianist og komponist som Edvard Grieg satte svært høyt. Hun var en betydelig stemme i norsk kulturliv og viser i sine komposisjoner musikalsk mesterskap og finesse på høyt nivå. Mange av disse fremragende kvinnelige kunstnerne var ofte overlatt til seg selv, og ettertiden har - med mangel på kunnskap – hevdet at «kvinnene forsøkte seg, men uten å nå helt til topps.»

Da Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og Kirsten Flagstad ble verdensberømt sopran og den første sjef ved Den Norske Opera & Ballett i 1958, måtte det mannlige egoet revurderes. Nye artister kom til og preget oss: Anne Grethe Preus brøt barrierer og laget rock med norske tekster med en sprengkraft som tok landet med storm. Mari Boine sang joik med en inderlighet alle ble berørt av, selv om vi ikke forstår samisk. Denne musikken hever seg til et nytt nivå. Disse kvinnene er supergode artister - ikke på grunn av, men på tross av.

Tre av dagens fremste komponister er Cecilie Ore, Åse Hedstrøm og Synne Skouen. Deres opus-liste er imponerende i kvalitet og bredde, og de besitter en musikalsk undring og fascinasjon over tilværelsen som er unik. De er heller ikke redde for å ta opp vanskelige tema i sine verker, som dødsstraff, menneskeretter og ensomhet.

Cecilie Ores kammeropera «Dead Beat Escapement» fra 2008 er et glimrende drama som er mer aktuelt enn noensinne. Åse Hedstrøms orkesterverk «Nenia» fra 1986 er et annet verk som ruver i norsk symfonisk landskap. Synne Skouens opera «Ballerina» om egne opplevelser ble uroppført ved Den Norske Opera & Ballett sist høst til strålende kritikker.

Noe av problemet for kvinner i kunst og musikk, er at de hele tiden blir fortalt hvilket kjønn de har. Noen tror at dette er selve basisen i deres eksistens. Jeg hørte aldri noen spørre den legendariske komponisten Arne Nordheim: «Hvordan opplever du å være en mannlig komponist i dag?» Et absurd spørsmål, men kvinnene utsettes for dette hele tiden.

Jeg er først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne, var Susanne Sundførs kommentar da hun fikk Spellemannpris i 2008. Etter at hun i 2011 trakk seg fra prisen i protest mot kjønnsdelingen, ble kategoriene beste mannlige og kvinnelige artist fjernet. Kan hun bli Årets Spellemann på søndag?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.