Media omtaler stadig hendelser der bygningskonstruksjoner bryter sammen av forskjellige årsaker. I mars brakte Teknisk Ukeblad en melding om at kommunalminister Åslaug Haga vil bli stilt spørsmål i Stortinget om norske idrettshallers sikkerhet og i mai meldte bladet at svaret blir en ny forskrift om Bygningskontroll i privat regi med tilhørende offentlig godkjenning og kontroll. Noen eksempler kan belyse hvorfor slikt ikke vil hjelpe denne gangen heller:

I november 1997, brøt en del av takkonstruksjonen sammen under ombygging av Stovner Senter i Oslo. Assisterende direktør i Statens Byggetekniske etat uttalte i den forbindelse til Aftenposten at: «Dette ville ikke ha skjedd dersom den nye plan- og bygningsloven hadde vært fulgt». Som bygningsingeniør vet jeg godt at tak og andre bærende konstruksjoner, slett ikke følger plan- og bygningslover, men derimot Newtons lover og noen materiallover som for det meste har vært kjent og godt forstått i noen hundre år, og påvirkes ikke av byråkratiske dekreter.

Vinteren 1991 mente Norwegian Contractors, som bygde betongunderstell til Condeep-plattformer, at de hadde et av verdens beste systemer for «kvalitetssikring». Kvaliteten gikk likevel demonstrativt til bunns sammen med understellet til Sleipner A plattformen i august samme år. Årsaken var en ganske triviell feil som muligens ble oversett fordi man hadde blind tiltro til kvalitetssikringssystemet.