Foto: Rankin/EMI
Foto: Rankin/EMIVis mer

Hvorfor elsker vi Robyn?

Kulhet og lidenskap fra Sveriges popdronning.

||| ALBUM: Med tre album klare i revolvertønna ligger det an til å bli et begivenhetsrikt halvår for svenske Robyn — og for alle som i lang tid har lengtet etter ny musikk fra den kanten.

Og skal vi dømme etter gledeshylet som spredte seg gjennom folkemengden da Robyn dukket opp på scenen under fjorårets Øya-konsert med Røyksopp, er de ikke få, de ventende.

Tok grep Kanskje er det noe ved Robyns historie som gjør at vi liker henne ekstra godt (selvfølgelig i tillegg til stemmen og de uimotståelige melodiene)?

For etter flere år som ungt popidol med storselskap i ryggen på 90-tallet, snudde hun på Fila-skohælen, tok grep om egen karriere og ble kompromissløs kunstner med skarpe kanter, egenart og knock-out-karisma.

I tillegg driver hun sitt eget plateselskap, noe som gir henne full frihet. Blant annet til å gi ut tre album i løpet av ett år.

Særpreg Del én av trippelalbumet «Body Talk» består av åtte låter, der de seks første er renskårne, effektive elektropoplåter med innslag av dancehall og house. Produsenter som Diplo, Kleerup og Röyskopp er involvert, men det låter umiskjennelig Robyn hele veien.

Mørke «None Of Dem» er det store høydepunktet her, og en av låtene som vil stå igjen når årets skal oppsummeres.

Hakk i hæl følger «Dancehall Queen» og «Dancing On My Own», to låter med noe lysere skjær, men som likevel er fulle av både barskhet og melodisk sensibilitet. Her kombineres lyder fra hjertet og rytmer fra maskiner, like deler kulhet og lidenskap, før det hele tas ned med den nydelige balladen «Hang With Me».

Den eneste låten som forvirrer er versjonen av folkevisen «Jag vet en dejlig rosa», som jeg ikke helt skjønner hvorfor er med, rent bortsett fra at fremførelsen er ganske fin. Kanskje peker den fremover mot del to av «Body Talk»?

Meget god start Den låten, i tillegg til lengden på platen, bidrar til at «Pt.1» føles mer som en smakebit på Robyns nye materiale enn som et helhetlig album.

Men samtidig, det eneste vi ønsker er jo å høre så mye god musikk som mulig, uansett format. Vi er da ikke fullstendig gammeldags. Så får vi nesten bare vente og se hvordan «Body Talk» fungerer når alle tre bitene har falt på plass. Første kapittel er uansett en meget god begynnelse på Robyn-året 2010.

Vi vil bare høre mer, nå!

Hvorfor elsker vi Robyn?