MINDRE MORO I SPILLFORM: «Anchorman» er en av tidenes morsomste filmer. Men humoren er ikke enkel å overføre til spillformatet.
MINDRE MORO I SPILLFORM: «Anchorman» er en av tidenes morsomste filmer. Men humoren er ikke enkel å overføre til spillformatet.Vis mer

Hvorfor er det ennå ingen som har laget «Anchorman - The Game»?

Vi vil ha komedier på spillkonsollen!

||| De siste åra har Frat Pack-gjengen, bestående av Judd Apatow, Todd Philips og Adam McKay, ledet an i en komibølge med filmer som «Anchorman» (2004), «The 40 Year Old Virgin» (2005), «Superbad» (2007), «The Hangover» (2009), «Funny People» (2009) og så videre.

Dette er filmer som ikke bare har gjort stor suksess på kino- og dvd-markedet, men som ifølge Harper-redaktøren og den selverklærte antihipsteren Christian Lorentzen passer best for et publikum av «overgrodde gutter, forkrøplede og forvridde, som overlatt til seg selv ikke er skikket til å gjøre annet enn å spille dataspill, se på porno og vitse om kjønnsorganer, flatulens og avføring.»

Ham om det — jeg føler meg vel ikke helt hjemme i den beskrivelsen. Men Lorentzen har kanskje et poeng når han sier at det ofte er gutter av en viss type, i en viss alder, som setter mest pris på slike filmer. Det er for øvrig akkurat den samme gruppen som, slik han også påpeker, setter pris på dataspill. Så hvorfor er det aldri laget et eneste dataspill basert på disse komediene?

Spill basert på filmer er som regel basert på mer actiontunge eller animerte affærer, med innhold som lett lar seg overføre til et dataspill. Skyting, nevekamp, sprett og hopp gjør seg naturlig godt i spill, gjerne blandet med klassiske onelinere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gode komedier baserer seg på sin side på komisk timing, pinlige pauser, smart dialog, ansiktsmimikk og andre grep som vanskelig lar seg kombinere med det spillere flest forventer seg av dagens utgivelser.

For all del, det finnes drøssevis av spill som er moro å spille, men de er ikke komispill. I nylanserte «Dead Rising 2», eller «Grand Theft Auto»-spillene for den saks skyld, er det ikke nøye regisserte hendelser som får deg til å le.

Når du som spiller får herje fritt — som når du i «Dead Rising 2» kan kle opp den mannlige hovedrollen i rosa kjole mens han dæljer løs på zombier med tennisracket — er det likevel fritt fram for å le.

Tim Schafer står bak noen av tidenes morsomste spill; 90-tallssklassikerne «Day of the Tentacle» og «Grim Fandango» var gjennomsyret av velfundert humor.

Problemet er bare at de hører hjemme i eventyrsjangeren — en historiedrevet spilltype som i disse dager sliter med å nå et stort publikum. Da Schafer i fjor lanserte «Brütal Legend», forsøkte han i stedet å lage et komisk spill ispedd action- og strategielementer, uten at publikum strømmet til. Noe de heller ikke gjorde da han for noen år siden prøvde det samme med plattformsjangeren i «Psychonauts».

- Det er ikke sånn at vi satte oss ned og bestemte oss for å lage morsomme spill. Det er blitt sånn fordi vi har lyst til å gjøre det, sa Schafer i et intervju med Eurogamer i sommer.

- Jeg tror definitivt at komedien hører hjemme i spill, men det er et rom som står helt åpent og ventet på å bli fylt. Spill tar seg selv så seriøst. Det er mange folk som liker komedie og humor, og som ville likt spill bedre hvis det var mer av det i dem.

Schafer tror altså ikke at det er umulig å lage morsomme komispill som attpåtil selger godt. Det er bare det at ingen klart — eller turt — å ta sjansen på å lage et spill som rendyrker komikken.

- Denne bransjen er svært imiterende. Mange folk jager den siste tingen som viste seg å være en stor hit. Det vi trenger er et komispill som virkelig slår an. Straks det er laget, vil selvfølgelig alle andre følge etter.