IKKE AKKURAT FEITE: Her er et knippe avatarer fra Xbox 360. Foto: MICROSOFT
IKKE AKKURAT FEITE: Her er et knippe avatarer fra Xbox 360. Foto: MICROSOFTVis mer

Hvorfor er det ingen feite avatarer i dataspillene?

Ingen plass for gladtjukkaser.

DETTE SKRIVES om bord på et Norwegian-fly som er Norwegian-trangt mellom setene, så laptopen bumper litt inn i magen min. Og magen rumler.

Når flyvertinna kommer med tralla ber jeg derfor om en sandwich og en colaboks. Som bonus legger hun på flere servietter enn nødvendig.

- Man kan aldri få for mange servietter, forklarer hun.

DET ER NÅR HUN får bankkortet mitt at hun begynner å se så rart på meg. Det er min egen feil, jeg har ennå ikke byttet ut bildet fra da jeg var 18, da jeg var uten briller eller bart, hadde alt håret i behold og atskillig mindre polstring.

Jeg tar av brillene og etterlikner det tvungne passfotosmilet fra åtte år siden. En slags gjenkjennelse dukker opp i øynene hennes.

- Ja det var vel brillene og skjegget...

Hun unngår høflig den mest åpenbare årsaken, så jeg sier det for henne.

- Ja, og så har jeg har jo blitt en del feitere.

Hun ser litt rådvill ut, «feit» hørtes kanskje litt krast ut. Jeg burde sagt «rundere» eller «mer å være glad i», men jeg orker ikke sånt jovialt rundt grøten-tull som folk skriver på nettdatingprofilene sine.

Jeg er ikke en «koselig bamse», jeg er feit og fiendtlig innstilt. En får værra som en er, eller gå på SATS, som dansebandlåta går. Feit er greit.

PONDUSPROBLEMENE starter egentlig ikke før jeg trykker «new game».

Stadig flere spill lar deg nemlig meisle ut et eget ansikt til spillfiguren som representerer deg, avataren. Der enkelte trives med å skape avatarer som har et annet utseende enn dem selv, som lar dem spille en rolle eller kanskje til og med skifte kjønn, liker andre å gjenskape seg selv så nøyaktig som mulig. Sistnevnte deilige narsissistiske aktivitet er i høyeste grad den morsomste.

Så avansert er denne funksjonen i spill som «The Godfather», «Fallout 3» og «Mass Effect» at det er fort gjort å stirre seg selv i øynene.

Det vil si, om man ikke er feit.

GLADTJUKKASER ELLER surfeitinger merker kjapt at de fleste avatarer ganske enkelt ikke strekker til, bokstavelig talt. Det er umulig å få dem til å likne. Hver gang jeg får et nytt spill kan jeg gjerne bruke evigheter med nitid innstilling av alt fra kinnbein til hårfarge.

Jeg kan sitte i en time og prøve å få avataren min i «Fallout 3» til å likne meg, før mangelen på pondus gjør at jeg i ren frustrasjon forandrer ham til en blond gårdsgutt med gendefekt i stedet.

Disse spillene er kjemisk renset for feite avatarer. Glem dameblader og retusjering, det er her kroppskampen står.

NÅ FÅR MAN RIKTIGNOK legge inn litt mage på Xbox Live og Wii, noe den korpulente Wired-skribenten Russel M. Davies smertelig erfarte forleden. Ifølge eget utsagn pleide hans personlige Wii-avatar å inneha en søt smårund mage, «gjenkjennelig men ikke deprimerende».

Da hele familien Davies skulle stå på treningsbrettet som medfølger «Wii Fit», målte treningsspillet imidlertid alles BMI og gjorde automatisk Russels avatar mer realistisk, fra «kosete til trist». Au da.

Og om feite avatarer i dataspill skulle bli vanlig bringer det opp en rekke spillfilosofiske funderinger. F.eks. fra mitt søskenbarn Heine, via MSN:

- Hmm ... om en lager en karakter feit i eit skytespill, blir en da mindre atletisk og lettere truffet?

Fôr for tankene!

Martin Bergersen (26), frilansjournalist og teknoentusiast, skriver om teknologi i FREDAG.