SVINDYRT: NH90-anskaffelsen koster oss milliarder. Foreløpig for helikoptre vi ikke har eller får brukt som vi skal. Foto: Marius Vågenes Villanger / Forsvaret
SVINDYRT: NH90-anskaffelsen koster oss milliarder. Foreløpig for helikoptre vi ikke har eller får brukt som vi skal. Foto: Marius Vågenes Villanger / ForsvaretVis mer

Helikopterskandalen

Hvorfor er det så himla vanskelig å få på plass helikoptre i dette landet?

NH90-anskaffelsen er så mislykket at vi trygt kan kalle skandalen komplett, skriver Ola Magnussen Rydje.

Kommentar

Hvis du syns debatten om norsk helikopterberedskap går over hodet på deg, er du neppe alene. I snart to tiår har saken framstått som et eneste stort rot.

Selv har jeg aldri forstått hvorfor det er så vanskelig for en suveren stat, med mye penger og solid forankring i verdens mektigste forsvarsallianse, å holde seg med et knippe helikoptre.

Det er nemlig ikke snakk om så mange. Luftforsvarets redningstjeneste skal ha seksten, Sjøforsvaret seks, Kystvakta åtte, og hæren og deres spesialstyrker om lag atten. I politiets tjeneste skal det fly tre.

Likevel har det gått helt i surr for norsk helikopterberedskap. Tekniske problemer og store forsinkelser har svekket landets forsvarsevne og redningskapasitet de siste ti åra.

Det eneste som virkelig har tatt av er kostnadene.

De siste tjue åra har samtlige regjeringer hatt problemer med helikopterberedskapen. Tydeligst demonstrert under terrorangrepet 22. juli, da politiets ene helikopter var satt på bakken hele måneden for å spare penger.

Selv om poenget med tjenesten da den ble opprettet i 2002 var at den skulle ha høy beredskap hele døgnet, ble det lempet på kravene i etterkant. Ifølge NRK var helikoptrene i beredskap bare 35 prosent av tiden i mars 2011.

Nå, sju år seinere, ser omsider politiet ut til å få helikoptre på plass. Til en kostnad på over 600 millioner kroner. Med døgnbemanning. Ingen skal anklage landets myndigheter for å forhaste seg.

Selv om politiets problemer har vært betydelige, er det ikke nærheten så ille som i forsvarssektoren. Der er skandalen så stor at vi trygt kan kalle den komplett. Verst er det for Sjøforsvaret og Kystvakta, som begge er ment å fly det italienskproduserte NH90-helikopteret.

Til forskjell fra politiets nye helikoptre, er NH90 spesialdesignet. Politiet har kjøpt ferdig utprøvd «hyllevare», Sjøforsvaret og Kystvakta får maskiner skreddersydd deres behov.

Kystvaktas helikoptre skal benyttes til å dekke tjenestens mest sentrale oppgaver: Suverenitetshevdelse, kontroll av norsk farvann, redning og jakt på fartøyer som driver tjuvfiske. Uten helikoptre, ingen Kystvakt av det formatet vi forventer og trenger.

Sjøforsvarets variant er en viktig del av kampevnen til de fem fregattene i Fridjof Nansen-klassen – Norges andre store skandaleinvestering. Helikoptrene skal blant annet brukes til medisinsk evakuering, spesialoperasjoner og antiterror. Men viktigst: ubåtjakt. Uten NH90 om bord kan ikke fregattene utføre alle oppgavene de er ment å gjøre.

Bestillingen av fjorten NH90 ble sendt i 2001. Målet var at det første skulle leveres i 2005. 17 år og milliarder av kroner seinere, har ett fullt operativt helikopter endelig landet på norsk jord. NH90 vil trolig ikke være ferdig innfaset på mange år.

Det er fullstendig krise. Ikke bare kommer helikoptrene så seint at fregattene vi kjøpte til 20 milliarder kroner må seile store deler av levetida uten den viktige kapasiteten – NH90 er i tillegg så vedlikeholdskrevende at Sjøforsvaret overhodet ikke vil klare seg med bare seks stykker. Forventet flytid ligger nemlig bare på 2100 timer i året – i 2030. Det er stusslige 150 timer per maskin, om tolv år. Langt under det samlede behovet for Sjøforsvaret og Kystvakta, som ligger på 5400 timer i året.

NH90: Se hvordan det går når NH90 for første gang tar av fra en norsk fregatt. Video: Håkon Eikesdal Vis mer Vis mer

Tidligere i år rykket derfor forsvarssjefen ut og fortalte at han trenger alle fjorten for å dekke fregattenes behov. Det er katastrofalt for Kystvakta. Etter åtte år med trening i NH90 risikerer de nå å bli stående uten noen av helikoptrene de ble forespeilet. Dersom Sjøforsvaret tar alle, er vi tvunget til å finne nye løsninger for Kystvakta.

Sjøforsvaret må på sin side bale med en våpenkapasitet som er under halvparten så effektiv som forventet. Tidligere i år ble det til og med avdekket at NH90 ikke tåler stasjonering på skip i det prosjektlederen kalte «utfordrende farvann».

Det helt sentrale maritime helikopteret vårt tåler med andre ord ikke bølger. Norge, landet som bygde den 656 000 tonn tunge og nesten 500 meter høye oljeplattformen Troll A på fire år, klarer ikke anskaffe helikoptre som kan stasjoneres til sjøs.

Oppå det hele kommer den stive prisen. Innkjøpsprisen er over sju milliarder kroner. Driftskostnaden er astronomisk. Svenskene, som har kjøpt sin egen variant av helikopteret, vurderer ifølge Teknisk Ukeblad å sette dem på bakken fordi hver flytime koster 200 000 kroner. Det er mange ganger dyrere enn alternative helikoptre.

Riksrevisjonen er ifølge avisa Nye Troms i gang med gransking av helikopteranskaffelsen, og skal etter planen levere rapporten til høsten.

Det er en velkommen nyhet. For å si det med en lett omskrevet variant av Forsvarets slagord: For alt vi er og veldig mye av pengene vi har, er det lov å håpe rapporten vil hjelpe myndighetene ta bedre valg ved neste korsvei.