DEBATT

Hvorfor er det taushet om diktatorenes OL?

Etter nei til OL i Oslo 2022 legges lekene til diktaturene Kazakhstan eller Kina. Ikke bli overrasket om tvang, fengsel og tortur blir benyttet for å få lekene på beina.

STATUS: I Beijing ble det spektakulære "fugleredet" bygget til OL i 2008. Men Kina ble kritisert for menneskerettighetsbruddene før og under lekene. Foto: Jason Lee / Scanpix
STATUS: I Beijing ble det spektakulære "fugleredet" bygget til OL i 2008. Men Kina ble kritisert for menneskerettighetsbruddene før og under lekene. Foto: Jason Lee / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

En overordnet grunn til at det ikke blir noe OL i Oslo i 2022 er at OL skulle ha en demokratisk og folkelig forankring. OL skulle være et nasjonalt anliggende som skulle tåle skiftende regjeringer fram til 2022.

I tillegg skulle OL ha folkelig forankring, ikkeno OL uten at folket er entusiastiske, hevdet både statsminister, kulturminister og opposisjonspolitikere.  

En demokratisk og folkelig forankring av OL vil vi finne i de fleste demokratiske land. Polen, Slovakia, Sverige og Tyskland har sagt nei etter demokratiske prosesser. Nettopp fordi OL- beslutningen blir demokratisert, parallelt med at kostnaden stiger, så risikerer vi at færre demokratiske land ønsker seg OL.

I framtiden risikerer vi derfor mer og mer diktatorenes OL. I 2022 går OL til Kina eller Kasakhstan hvor ingen av de demokratiske premissene er interessante. Disse landene har søkt om OL selvsagt uten å spørre folket. Snarere tvert imot, å ytre seg mot OL vil være forbundet med stor fare.

Motivene for eliten i Kina er at OL skal åpne nye økonomiske muligheter, samtidig skal et storslagent OL nok engang vise kinesisk storhet, styrke og effektivitet. En ekstra bonus vil det være å vinne medaljer, men det er ikke viktig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer