I SKUDDET: Sverige er også de kulturelle påfuglenes hjemland. Her er Horace Engdahl med professor Ebba Witt-Brattström på en gallamiddag i Stockholm et par år før de ble skilt og "den store kjærlighetskrigen" brøt løs Norden. Foto Bertil Ericson / SCANPIX/Dagbladet
I SKUDDET: Sverige er også de kulturelle påfuglenes hjemland. Her er Horace Engdahl med professor Ebba Witt-Brattström på en gallamiddag i Stockholm et par år før de ble skilt og "den store kjærlighetskrigen" brøt løs Norden. Foto Bertil Ericson / SCANPIX/DagbladetVis mer

Hvorfor er kultur-Norge så opptatt av et par svenske jålebukker?

På kornet: Litterære popstjerner plasker i norsk andedam.

Meninger

Svenskene har rike tradisjoner for å ta privat oppgjør i offentligheten, enten det dreier seg om tidligere kjærester, politikere eller memoarskrivende redaktører. Terskelen er betydelig lavere i IKEAs hjemland enn den vanligvis har vært i Norge.

Dette har selvsagt stor underholdningsverdi for svensker som svinser omkring i Stockholms akademiske kretser og dertil hørende kjendisfikserte uteliv. Men syndromet har åpenbart en smitteeffekt.

Her hjemme har de angivelig førende kulturavisene Morgenbladet og særlig Klassekampen i løpet av våren skrevet side opp og side ned om litteratene Horace Engdahl og Ebba Witt-Brattström, som for et par år siden forlot hverandre etter 25 års ekteskap. Begge er litterære superstjerner, den ene like pompøs og jålete som den andre er feministisk på hogget mot det hun kaller kulturmannen i alminnelighet og sin ekskjæreste i særdeleshet.

Hun har skrevet om forholdet i en pamflett og en roman, han har kvittert med en aforismesamling jeg ikke har lest, men som ut fra siterte eksempler i pressen synes å ligger på et usannsynlig lavmål.

Er det en lengsel etter lignende tilstander blant norske såkalt intelektuelle som gjør at disse figurene nå nærmest er mer framme i norsk offentlighet enn hjemme i Sverige? Hvis alt har gått som programmert, var Witt-Brattström hovedgjest på et Klassekampen-arrangert møte i Oslo i går. Om en drøy uke kommer hun til Bergen.

Må vi virkelig over kjølen for å få brennstoff til en debatt om «den store kjærlighetskrigen», som den kalles?

Ikke vet jeg. Jeg synes vi skal la svenskene holde på med sitt. Les i stedet vårens mest gnistrende aktuelle roman, «Fluktens nødvendige blindveier», skrevet av 80 års jubilanten Øystein Lønn, en av våre i enhver forstand ruvende diktere. Boka kom for en måned siden, men har av besynderlige årsaker ikke vært anmeldt i noen av de tidligere nevnte kulturaviser.

Skjerp dere, i stedet for å lete etter illeluktende skittentøy, ynkelige slagsmål og krangler på kammerset i den svenske, kulturelle bakgården.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook